Ytringsfrihet og ekstrem definisjonsmakt

Kritikken av Fritt Ords tildeling av støtte til Fjordmans bokutgivelse i juni og denne ukens pågripelse av drapsdømte Varg Vikernes i Frankrike utfordrer oss til prinsipiell debatt rundt ytringsfriheten.
06. August 2013

Kritikken av Fritt Ords tildeling av støtte til Fjordmans bokutgivelse i juni og denne ukens pågripelse av drapsdømte Varg Vikernes i Frankrike utfordrer oss til prinsipiell debatt rundt ytringsfriheten.

Målet om å bekjempe ekstremisme er vel ikke et forsøk på å gjøre norsk samfunnsdebatt og politikk enda mer konform enn den allerede er? I måldokumentet for grunnlovsjubileet 2014 manes det nemlig til "økt bevissthet om og innsats mot […] ekstremisme." I den norske samfunnsdebatten går det inflasjon i begrepene ekstremisme og fundamentalisme. Det er en underforstått konsensus om at alle bør ta avstand fra såkalt ekstremisme og fundamentalisme, men debatten rundt innholdet i begrepene er fraværende. Ut ifra TNS gallups nylig publiserte "Ytringsfrihetsbarometer" kan det virke som om nordmenn har en paradoksal holdning til ytringsfrihet. Det er som om "Vi må ha rett til å ytre oss krenkende, men denne retten bør ikke gjelde for alle," forklarer Audun Fladmoe og Roar Hind i TNS Gallup på NRK Ytring 3. Mai 2013. Med frihet følger ansvar. Med ytringsfrihet følger forpliktelsen til å la andre ytre seg fritt. 73 prosent av de spurte i barometeret sier seg enige i at «personer med ytterliggående meninger bør kunne overvåkes», og halvparten mener at «politiske partier som ønsker å avskaffe demokratiet, bør forbys». Dette reiser spørsmålet om vi som nasjon evner å leve ut det prinsipielle idealet for ytringsfrihet som for eksempel Voltaire i sin tid var en forkjemper for. Stortingets hovedkomites innsats mot ekstremisme kan synes å være vanskelig å skille fra en kamp mot mennesker med en virkelighetsoppfatning som avviker fra det konforme og allment aksepterte. Ingen ønsker å settes i båsene merket fundamental og ekstrem. På grunn av sin uklarhet er slik påklistring av merkelapper svært vanskelige, og i seg selv nedverdigende å måtte svare for. Vi etterspør derfor en tydeliggjøring av begrepsbruken fra hovedkomiteens side, slik at Grunnlovsjubileet bidrar til et forbedret debattklima og ikke det motsatte. Når definisjonen er uklar, og begrunnelsen ofte ikke er noen annen enn grunnleggende uenighet, har heller ikke samfunnsdebatten godt av det. Begrepene bør være forbeholdt dem som konkret oppfordrer til voldshandlinger eller truer andres ytringsfrihet. Debatten rundt ytterliggående tenkning trenger et reformert og mer presist begrepsapparat som makter å analysere snarere enn kun å stigmatisere, uansett hvor tilfredsstillende det måtte være. Kritikken av Fritt Ords tildeling av støtte til Fjordmans bokutgivelse i juni og denne ukens pågripelsen av drapsdømte Varg Vikernes i Frankrike på hittil vagt grunnlag utfordrer oss til prinsipiell debatt rundt ytringsfriheten fremfor intuitiv kjeppjaging. Til tross for at disse forfekter svært ytterliggående ideologier og synspunkter vi på ingen måte vil forsvare, tydeliggjør medieoppslagene behovet for å avklare ytringsfrihetens grenser. Mens krigersk retorikk som oppfordrer til voldsbruk åpenbart er uakseptabelt, kan vi ikke kneble alle de ytringer vi i majoriteten finner det usmakelig å høre. I media karakteriseres alt fra kursrabatter via svangerskapskvalme til islamister som ekstrem. ’Ekstrem’ og ’fundamental’ er ikke forbeholdt holdninger knyttet til religiøse spørsmål, terrorisme eller rasespørsmål. Hvis "ekstremisme" i sin alminnelighet skal bekjempes, kan prinsippfaste abortkritikere, klimaskeptikere, venstrerevolusjonære og mennesker med positiv innstilling til massiv statlig overvåkning gå en uviss grunnlovsfeiring i møte. Jens Stoltenberg maner stadig til mer åpenhet og demokrati, mens det fra stortingspresident Andersens hold rustes til innsats mot ekstremisme. Hvis vi mener alvor med åpenheten, må det være rom også for ytterliggående meninger. Før merkelapper som ekstremisme tas i bruk, er det behov for å gi slike merkelapper tydeligere meningsinnhold. Definerer vi om holdninger er tolererbare eller ei kun på bakgrunn av om de stemmer overens med den til en hver tid rådende opinion, er vi på ville veier.

Del
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Mer fra samme forfatter

Populister som bygger murer, undergraver kristne verdier

Selv om de hevder å forsvare kristendommen i Europa.

Publisert: Aftenposten, Hermund Haaland, Øyvind Håbrekke
- 11. November 2019

Bystyret, politikken og Vårherre

Fremveksten av kristne småpartier og populistiske partier som løfter «kristenfanen» høyt gjør det nødvendig...

Publisert: Fædrelandsvennen, Hermund Haaland
- 25. September 2019

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019
Powered by Cornerstone