KRLE-faget strider ikke mot menneskerettigheter

Den nye regjeringen har foreslått noen presiseringer i undervisningsopplegget for RLE-faget i skolen. Disse kommer på ingen måte i strid med menneskerettighetene.
14. Oktober 2013

Den nye regjeringen har foreslått noen presiseringer i undervisningsopplegget for RLE-faget i skolen. Disse kommer på ingen måte i strid med menneskerettighetene.

Det er altså ikke tale om å endre det eksisterende RLE-faget, og det er i alle fall ikke tale om å gjeninnføre det gamle KRL-faget, slik mange synes å tro. Fra regjeringens side er det, slik vi ser det, først og fremst tale om å foreta en klargjøring av hvor stor andel av faget de forskjellige religioner og livssyn skal ha. Klargjøringen er nødvendig for å bøte på en usikkerhet som råder hos de lærerne som underviser i faget. I dagens RLE-fag skal undervisning i kristendommen ha en kvantitativ større plass enn undervisning i andre religioner og livssyn. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i den mye omtale KRL-dommen uttalt at en slik fremtredende plass for kristendomsundervisning i faget kan fullt ut rettferdiggjøres tatt i betraktning den posisjon kristendommen har i norsk kultur og historie. Domstolen har fulgt opp og dermed styrket denne rettssetningen i en nyere dom: I fjor fastslo EMD med den samme begrunnelsen at det var i tråd med menneskerettighetene å ha krusifikser på klasseromsveggen i den offentlige italienske skolen. En svakhet ved det gamle KRL-faget var at undervisningen i kristendom var kvalitativ annerledes enn undervisningen i andre religioner og livssyn. Det gamle KRL-faget la opp til elementer av trosopplæring i undervisning av kristendommen i et integrert skolefag, noe som er i strid med menneskerettighetene. KRL-dommen sier imidlertid ikke noe om mengden kristendom som kan undervises innenfor et integrert religions og livssynsfag. Her har Norge en stor skjønnsmargin. Tatt i betraktning den posisjon kristendommen har og har hatt i Norge – også synliggjort ved kirkens posisjon i det norske samfunnet etter den grusomme terroren 22. juli – er det uproblematisk at den langt største delen av undervisningstiden blir viet den. At store mengder kristendomsundervisning vil endre undervisningens karakter, slik juristene Strand og Larsen antyder i et innlegg i Aftenposten 7. okt. 2013, kan vi vanskelig se for oss. Uten en fremtredende plass for kristendommen i RLE-faget vil faget være egnet til å skape mer forvirring enn forståelse hos elevene. Dersom det skal være noe håp om at elevene skal kunne skaffe seg en forståelse av essensen i et hvilket som helst humanistisk fag, må man begynne med det nære og kjære. Kristendommen er en del av vår historiske arv. Den har formet vår kultur og måten vi tenker på: kristendommen går således hånd i hånd med opplysningstidens rasjonalisme og danne grunnlaget for vår forståelse av individ og samfunn.  Først når elevene er trygge på sin kunnskap om kristendommen, kan de ha utbytte av å tilegne seg kunnskap om andre religioner og livssyn. En parallell: Når man skal undervise elevene i historie, begynner man ikke med Afrikas historie, eller for den saks skyld, verdenshistorien. Man begynner med norsk historie.

Del


Hermund Haalander utviklingsleder i Skaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund[at]skaperkraft.no Telefon: 920 39 201
Tor-Inge Harbo er universitetslektor ved Det juridisk fakultet (UiO). Han har PhD i jus og PhD i statsvitenskap og er tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
Powered by Cornerstone