Tre myter om KRLE

Regjeringen vil ha 55% kristendom i skolens religionsfag. Siden dette ble kjent, har debatten løpt løpsk på Facebook. I Human-Etisk Forbund er de oppskriftsmessig oppgitte, og også flere kristne instanser har uttalt seg negativt mot endringen av faget. Men er dette virkelig et forsøk på gjenkristning av landet?
06. Desember 2013

Regjeringen vil ha 55% kristendom i skolens religionsfag. Siden dette ble kjent, har debatten løpt løpsk på Facebook. I Human-Etisk Forbund er de oppskriftsmessig oppgitte, og også flere kristne instanser har uttalt seg negativt mot endringen av faget. Men er dette virkelig et forsøk på gjenkristning av landet?

Myte 1: Dette er håpløst gammeldags tenkning!  Nei, vi trenger bare å gå skarve fem år tilbake i tid. Da ble KRL-faget erstattet av RLE, og kravet om 55% kristendom i faget ble tatt bort. Fra 2008 har det vært gjeldende at kristendomskunnskap skal ha «den kvantitativt største andelen av lærestoffet». Dersom det stemmer at den reelle kristendomsandelen flere steder er ned mot 20-25%, slik det meldes fra grasrota, er dette i strid med læreplanen. Myte 2: Dette er det KrF som har trumfet gjennom! Ja, KrF har jublet over dette. Men de har fått aktiv støtte fra mange ulike partier. – Det er eit behov for meir kristendomskunnskap i skulen. Dette er vi positive til, uttaler Kjersti Toppe (Sp). – En siger for FrP, sier Bente Thorsen (FrP). – Ganske uproblematisk, mener nøkterne Svein Harberg (H). Alle tre er stortingsrepresentanter. (Vårt Land 3.10.13) Og da 55%-bestemmelsen falt i 2008, bedyret daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) at det knapt ville bety noe i praksis. (Stavanger Aftenblad 30.1.2008 m.fl.) Myte 3: 55% kristendomsandel er diskriminerende overfor religiøse minoriteter! Dersom mennesker opplever seg diskriminert, er det viktig å ta deres erfaringer på alvor. Jeg kan likevel ikke se at kvantitativ forskjellsbehandling av religioner og livssyn i seg selv bør omtales som diskriminerende. Det finnes saklige grunner for å gi noen religioner/livssyn større plass enn andre. For hvilke religioner og livssyn vil skolebarna møte i nærmiljøet? I nyhetsbildet? I historiebøkene? I litteraturen? Dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i 2007, som kritiserte flere aspekter ved KRL-faget (1997), var helt klar på at «... det faktum at kristendommen gis større plass i faget, ikke er i strid med menneskerettighetene, så lenge de ulike religioner og livssyn behandles kvalitativt likt.» (Utdanningsdirektoratet 2008: Religion, livssyn og etikk – RLE: Informasjon om endringene.) Identitet og lærerutdanning 55% er ikke noe hellig tall, men på grunnlag av kristendommens særstilling i Norge og Europa gjennom 1000 år, støtter jeg vedtaket fra regjeringserklæringen. Men det aller viktigste spørsmålet er kanskje dette: Opplever barn og foreldre å møte respekt for sin religiøse/livssynsmessige tilhørighet? I en svært interessant kronikk i bladet Utdanning (nr 19/15.11.13) beskriver Olav Hovdelien, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kongstanken fra KRL-faget (1997); å «ivareta den enkelte elevs IDENTITET ut fra egen tilhørighet» og samtidig «fremme DIALOG». I RLE-08 var identitets-aspektet blitt borte. Hovdelien beklager dette: «Slikt sett var KRL-faget langt bedre i stand til å ivareta religions- og livssynsmangfoldet i Norge.» Jeg ser gjerne at den nye regjeringen tar dette opp til ny vurdering! Dessuten bør KRLE inn som obligatorisk fag i lærerutdanningen, for å sikre at lærerne har kompetanse til å møte elever fra ulik bakgrunn på en klok måte – ikke bare i KRLE-timene, men hele skoledagen.

Del


Kathrine Tallaksen Skjerdal er sokneprest i Høvåg og tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
Powered by Cornerstone