Venstresidens etiske berøringsangst

Skal Geir Lippestad og Marte Gerhardsen tenke nytt gjennom tankesmien Agenda, bør de utfordre venstresiden på tanken om de enkle svar i etisk vanskelige spørsmål.
24. April 2014

Skal Geir Lippestad og Marte Gerhardsen tenke nytt gjennom tankesmien Agenda, bør de utfordre venstresiden på tanken om de enkle svar i etisk vanskelige spørsmål.

For dem av oss som ser Arbeiderpartiet og SV utenfra, er det forunderlig å følge partienes kommunikasjon i etiske krevende spørsmål. Dette er nå særlig synliggjort i debatten om reservasjonsmulighet for fastleger. Som godt innøvd valgkampretorikk kastes «pasientrettigheter» og «abortloven trues» ut, godt assistert av ivrige journalister som synes å føle trusselen like intenst som venstresidens politikere selv gjør. Annerledes. Det er godt det fortsatt finnes noen rødgrønne annerledes tenkende midt i, eller skal vi heller si, i randsonene av den sosialdemokratiske hop. En av dem er Gerd Liv Valla. Hun hadde grepet poenget. Dette handler ikke om abortkamp, men om samvittighetsfrihet. Det må være mulig å leve med en minoritets ønske i et etisk krevende spørsmål – spesielt i en situasjon hvor pasientenes rettigheter slett ikke er truet, mener hun. Kanskje hun har lest litt forhandlingsstrategi. Å tenke vinn-vinn er i lengden langt bedre enn å satse på nullsum-spill slik venstresiden legger opp til: pasientene må vinne, reservasjonslegene må tape. Valla mener altså begge parter kan komme ut som vinnere. Norsk konsensus. En annen stemme er politisk redaktør i Bergens Tidende, Frank Rossavik, med tydelig SV-fortid. Rossavik har også vist forståelse for legenes behov for en reservasjonsmulighet, til tross for sitt tydelige abortståsted. I en kommentar i BT tidligere i vinter skrev han at han tror legenes kamp likevel vil gå tapt, når Arbeiderpartiet en gang igjen i fremtiden inntar regjeringskontorene. Han mener imidlertid det er et stort tap for samfunnet. Demokratiet trenger og bør gi rom for stemmer som utfordrer konsensus, spesielt i etisk vanskelige spørsmål, påpeker han. Både høyresiden og venstresiden er redde for en fortettet meningsenighet – eller for sterk konsensus. I artikkelen «Må gjenvinne populismen» fra Manifest tidsskrift 21.6.2013 siteres den belgiske samfunnsteoretikeren og venstresideveteranen Chental Mouffe: «Det avgjørende er at man i et demokrati er enige om reglene og at det er i orden å ha forskjellige synspunkter – for så å kjempe om å få rett.» Mangfold. Hun ønsker en trygg og tydeligere venstreside som kan gi et klart alternativ til høyresidens liberalisme, mens enkelte røster på høyresiden, som Civita-leder Kristin Clemet, ønsker mer meningsmangfold. Aps initiativ til Agenda må forstås som svar på nettopp Civitas evne til å sette høyresidens tanker på dagsorden. Åtte år i maktens korridorer kan bidra til å skape idètørke, og partiet har behov for å fornye sin egen politikk. La oss håpe de våger å tenke nytt, og ikke kun bli en pamflettfabrikk styrt fra Youngstorget. Det vanskelige. I et intervju med Vårt Land 28. desember i fjor viste Arbeiderpartiets Hadia Tajik en bekymring for at mange nordmenn har berøringsangst for religion. Mange vil mene, undertegnede inkludert, at blant de politiske partiene er Arbeiderpartiet selv verst rammet. Det er å håpe at Agenda også vil bidra til en større forståelse – også i utformingen av politiske idèer – til religionens plass i det offentlige rom. Men berøringsangsten i Norge gjelder ikke kun forholdet til vår kristenarv eller nyankomne religiøse. Berøringsangst synes vi å ha generelt for alt det som er utfordrende å ta i. Derfor blir etisk vanskelige debatter, som den om reservasjonsmulighet eller selve urdebatten; abortspørsmålet, svært krevende. Den britiske journalisten Michael Booth sier til Morgenbladet 31. januar at han opplever at vi i Norge ikke våger å ta i det vanskelige. Italienske forskere kaller oss «pain-avoiding societies» i Norden. Rikere. Både den politiske konsensussøkningen, berøringsangsten for religion og for det vanskelige er det behov for at venstresiden i større grad debatterer. Den norske samfunnsdebatten blir både rikere, mer inkluderende og mer tolerant dersom Agenda faktisk bidrar til den nytenkning de selv sier de skal produsere. At venstresiden har vesentlige bidrag å komme med fremover, er hevet over tvil. Blant annet blir deres bidrag vesentlig i spørsmål om velferd statens bærekraft og den økende ulikheten mellom fattig og rik i kjølvannet av finanskrisen. Håpet er derfor at Lippestad og Gerhardsen ser seg sitt større ansvar bevisst – utover det å få Arbeiderpartiet tilbake til makten – også i etisk vanskelige spørsmål.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019

Styrt av roboter

Skal vi fremover unngå å bli styrt av robotene, blir det desto viktigere at Vårt Land også peker på...

Publisert: Vårt Land, Hermund Haaland
- 30. Mai 2018

Hva kan vi lære av Israel?

Oljemette Norge trenger flere jobbskapere i verdensklasse. Hva kan vi lære av 70-åringen Israel?

Publisert: Dagens Næringsliv, Hermund Haaland
- 25. Mai 2018
Powered by Cornerstone