Hva er en livssynsåpen skole?

Er sekulærhumanistisk "indoktrinering" i skolen nødvendigvis noe bedre enn kristen? Vi mener nei.
24. April 2014

Er sekulærhumanistisk "indoktrinering" i skolen nødvendigvis noe bedre enn kristen? Vi mener nei.

Stålsettutvalget anbefaler å legge til rette for et livssynsåpent samfunn. Ulike religioner og livssyn skal være likestilte, og deres utfoldelse i det offentlige rom en naturlig del av det mangfoldige fellesskapet vi etter hvert har blitt. Skolen er en av de tyngste og viktigste samfunnsinstitusjoner vi har. For å sikre at den reelt sett skal være livssynsåpen kan ikke sekulærhumanismen i praksis få stå alene som premissleverandør. Vi mener følgende grep bør tas: Inn i lærerutdanningen Obligatorisk RLE-undervisning i lærerutdannelsen må gjeninnføres. Etter lærerutdanningsreformen i 2010 ble obligatorisk RLE-undervisning for lærerstudentene l erstattet av faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Faget skulle inkorporere noe av kompetansen og forståelsen av religioner og livssyn som gikk tapt med den nye reformen. Per i dag er det svært lite i dette faget som kan gi lærerstudenten en tilfredsstillende forståelse av hva religion og livssyn betyr for familier og elever. Det handler i hovedsak om at læreren skal kunne utruste elever til å leve harmonisk med andre i vårt mangfoldige samfunn. Med gjensidig respekt og toleranse for medmenneskers religiøse og livssynsmessige overbevisninger og utfoldelse i det offentlige rom. Om for eksempel samfunnsfaget undervises av religiøst inkompetente lærere, fra læreverk som tydelig favoriserer sekulærhumanisme, er det et dårlig utgangspunkt for å skape et livssynsåpent samfunn. Vi kommer tilbake til påstanden om læreverkene nedenfor. Skal man forstå vår verden kan ikke religiøs kompetanse i skolen kun forbeholdes de som selv ønsker å undervise i selve religions- og livssynsfaget. Blant annet viser Karikaturstriden fra 2005 nødvendigheten av dette. Religion i lærebøkene Det må settes kvalitetskrav til lærebøkers behandling av religion. Tankesmien Skaperkraft har gjort en livssynsanalyse av de to mest brukte samfunnsfagverkene på ungdomstrinnet; Gyldendals Underveis og Fagbokforlagets Kosmos. Særlig i Underveis ble det funnet gjennomgående mangelfull og negativ omtale av religioners plass og betydning i samfunnet, og i det store og hele en favorisering av det sekulærhumanistiske livssyn i tekstene og det redaksjonelle utvalget. Praksisen hos eksempelvis Gyldendal er at forfatteren skriver boken med utgangspunkt i læreplanens mål, men gjør bruk av et nettverk av konsulenter, bestående av fagpersoner og lærere i skolen. Det gjøres også utprøvinger av enkeltkapitler i skoleklasser underveis. I slike prosesser bør det i framtiden også inkluderes noen med solid religions- og livssynskompetanse, som kan sikre en nyansert og likebehandlende fremstilling av temaer som ulike religioner og livssyn har sterke og forskjellige meninger om. Forankring En tydelig forankring for den livssynsåpne skole. Den liberale utdannings mål er å danne rasjonelle, autonome individer. Enkelte stemmer mener at staten bør være livssynsnøytral og at skolen derfor også skal drives på et livssynsnøytralt grunnlag, slik at elevene ikke blir påvirket av et bestemt livssyn. Dette er imidlertid ikke mulig for staten, gitt at dens forvaltning av eksempelvis skolen krever at den tar stilling til nettopp de ting som konstituerer et livssyn; virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk. Det kan argumenteres for at skolens livssynsgrunnlag i praksis har utviklet seg til å bli svært likt det sekulærhumanistiske livssynet. Dette kan være vel så indoktrinerende på elever, når et bestemt livssyn utgir seg for å være et minste felles multiplum av verdier og holdninger alle burde kunne enes om, og når Gud og religiøse former for rasjonalitet ikke har noen plass i hverken lærebøker eller undervisning utenfor RLE-faget. Tydelighet I sin doktorgrad om livssynsnøytral utdanning argumenterer Signe Sandsmark for at utdanning som er tydelig forankret i kristen tro og tradisjon, slik det har vært i Norge fra skolens begynnelse og frem til ny formålsparagraf ble vedtatt i 2008, kan være bedre på å utdanne autonome individer enn liberal utdanning kun basert på noen felles verdier. Nettopp fordi kristen tro og tradisjon gjør krav på sannhet, og er tydelig, stimuleres eleven til å finne ut for seg selv hva som er sant om virkeligheten. Tydelighet kan gi større frihet til annerledes-tenkende enn den liberale nøytralitetstanken gir. De liberale prinsipper har nemlig en tendens til å bli illiberale og autoritære om de settes absolutt, slik Hans Skjervheim skriver i essayet "Det liberale dilemma" fra 1968. Faren i dag er at eleven fra starten av blir fratatt muligheten til å utforske den religiøse dimensjonen ved livet, og dermed ikke egentlig får treffe et autonomt valg på dette området. Er sekulærhumanistisk "indoktrinering" i skolen nødvendigvis noe bedre enn kristen? Vi mener nei. Første steg mot et reelt livssynsåpent samfunn er en livssynsåpen skole. En skole hvor alle lærere har nødvendig forståelse av, og respekt for, mangfoldet av religioner og livssyn. Så bør vi ha livssynsnyanserte lærebøker i samfunnsfag, for eksempel slik Fagbokforlagets Kosmos viste seg å være i det store og hele. For skolen er livssynsnøytralitet like lite mulig som det er å formidle noe som helst fra et "view from nowhere". Om det sekulærhumanistiske livssynsgrunnlaget er det politiske kompromisset, er det på tide å kalle et livssyn for et livssyn, og ikke lenger la dette få passere som et selvinnlysende knippe verdier og holdninger alle burde kunne enes om i et pluralistisk samfunn.

Artikkelen er co-signert av Leiv Steinar Hovtun, styreleder i Kristent Pedagogisk Forum.

Del


Magnus Aagaard Skeie er trainee i tankesmien Skaperkraft. Han studerer til daglig teologi og ledelse ved Høyskolen for Ledelse og Teologi på Stabekk.
Powered by Cornerstone