Hiv hjelmen og hent milliardene

Mens veifundamentalistene har herjet Norge, har syklistene aldri fått mer enn smuler. Dette og et kraftig imageproblem har satt oss mange år tilbake sammenlignet med våre nordiske naboer.
Filip Rygg, som nå er kommunikasjonssjef i Skaperkraft, har tidligere vært byråd for byutvikling i Bergen. Med dette som bakteppe har også han kastet seg inn i hovedstadens sykkeldebatt. Det er gledelig å se Aftenpostens sykkelpatrulje og starten på den omfattende dekningen av Oslos sykkelsatsing, eller rettere sagt, mangel på sykkelsatsing. Det trengs! Påstanden er «30 år med brutte løfter». Historien for de andre byene i Norge er stort sett helt lik. Overskriften kunne derfor vært «Norges manglende sykkelsatsing».
Ta debatten om hjelm
Mange av dem som sykler i Bergen, sykler «Tour de Bergen» hver dag. Ut ifra egne observasjoner er Oslo kommet noe lenger her. Vi blir aldri mange som sykler, uten at vi også får flere som sykler i «vanlige» klær. Kanskje må vi ta en debatt om hjelm. Selv om jeg er en ivrig bruker av sykkelhjelm, er det bare å erkjenne at hjelm også kan være et lite hinder for at vi kan bli som København, en by hvor «alle» sykler. Det er få som sykler «Tour de Copenhagen», de fleste sykler i de klærne de også bruker på jobb. Siden jobbstart i høst har jeg syklet i dressbukse hver dag. Det går faktisk an.
Ingen ærefull sykkelhistorie
Som byrÃ¥d for byutvikling (2011â2014) fikk jeg stadig høre hvor elendig Bergen var pÃ¥ tilrettelegging for syklister. Jeg var stort sett enig i kritikken. Bergen har ingen ærefull sykkelhistorie. I flere tiÃ¥r har sÃ¥ Ã¥ si alle midler og alt areal gÃ¥tt til det som gir verdens vakreste by (beklager, men det er sant) plassproblemer, lokal luftforurensing, køer og klimagassutslipp, altså bilveier. På slutten av 80-tallet begynte arbeidet med bybanen, vedtakene kom på 90-tallet og nå opplever Bergen en kollektivvekkelse. Først i 2010 kom sykkelstrategien for Bergen, fundamentet for det jeg tror vil sette nye dype spor i bergenstrafikken. Men på samme måte som det har tatt flere tiår å sette trafikkrekordene på Danmarksplass, vil det ta tid å bli en sykkelby. Det må brukes mer penger, mye mer. De siste årene er investeringene blitt tredoblet til ca. 100 millioner pr. år, men det er fortsatt lavt.
Investerer mye, men ikke nok
Oslo investerer historisk sett mye i nye sykkelveier nå. Men når selv Bergen bruker dobbelt så mye pr. innbygger som Oslo, er det grunn til å se på sykkelbudsjettet. Samferdselsbyråd Guri Melby (V) viser heldigvis vilje. Hun har mye godt på gang. Men prøvesteinen for henne og for Oslo er om man vil bruke de store pengene på sykkel. Da snakker vi ikke millioner, men milliarder.
Millioner monner ikke
Da revidert nasjonalbudsjett ble vedtatt tidligere i år, skrøt man av å ha sikret 10 millioner kroner til sykkel. 10 millioner kroner til sykkel i hele Norge er ingenting. Jeg vil helst ikke kritisere noen for å ha skaffet mer penger til sykkelveier, men det er bare det at man knapt får 200 meter sykkelvei for en slik sum. En sykkelsatsing som virkelig monner telles i milliarder, ikke i millioner.