Den nye haugianismen

Det er behov for nye haugianske gründere som bruker sine talenter til å tjene og forvalte mye penger. Samtidig kan vi som kristne i den store, rike middelklassen med fordel gå i oss selv og se på egne prioriteringer og forbruk.
29. Oktober 2014

Det er behov for nye haugianske gründere som bruker sine talenter til å tjene og forvalte mye penger. Samtidig kan vi som kristne i den store, rike middelklassen med fordel gå i oss selv og se på egne prioriteringer og forbruk.

Selv om jeg med rette fra Haugeseminaret i Fosnavåg nylig ble sitert på at det ikke er så farlig å tjene mye penger, fremstår Johannes Kleppas kritikk 23.10.14 å være basert kun på dette og andre enkeltstående sitat. Les Kleppas kommentar: Jo, det er farleg å tena mykje pengar Hadde han gjort et enkelt søk på hva jeg og andre i tankesmien forsøker å formidleinnenfor vårt fokusområde økonomi, er det nettopp de haugianske verdiene om nøkternhet, nestekjærlighet og et samfunnsbyggende næringsliv som står i fokus. Disse verdiene fremkom også i helheten av reportasjen fra Fosnavåg. Det jeg er ute etter å utfordre, er manglende evne til å ta risiko og våge skape nytt – også i Kristen-Norge. Trykk her for å se hele foredraget Hermund Haaland holdt på Haugeseminaret i Fosnavåg På samme måte er selvsagt både lærer- og sykepleieryrket svært viktige yrker hvor det mer enn noen gang er behov for kristne med evne, vilje og kall både til diakoni og til dannelse av neste generasjon. Selv i disse yrkene trenger vi også entreprenører som kan bidra til å møte de utfordringer både skole- og omsorgssektor fremover står overfor. Det jeg her påpeker, er en sannsynlig relativ ubalanse til fordel for noen få kjerneyrker blant kristne. Jeg tror det handler om at omsorgs- og nettopp læreryrket over tid har fremstått mer «kristelig» enn andre og mer lederrelaterte eller i økonomisk forstand verdiskapende utdannelser i dagens samfunn som for eksempel juss, økonomi eller ingeniør. Jesus snakker ofte om vårt ansvar for de fattige og lidende. Poenget er at man ofte kan gjøre vel så mye for disse som næringslivsleder eller jurist – om man ikke på samme måte i like stor grad er i direkte kontakt med behovene i det daglige virke. Eksemplene er mange, så som en viss herr Schindler og hans vilje og mulighet til å redde et stort antall jøder fra tyskernes gasskamre. Jeg tror Bibelens budskap er at Gud er skaper av alt. Da handler det ikke om hvilket yrke man velger, men hvordan man lever det ut. Det handler heller ikke om hvor mye penger man tjener, men både hvordan man tjener dem og hvordan man forvalter dem. Advarslene om å søke rikdom må i studier av Guds ord sees i en helhet hvor også andre skriftsteder om nådegaver og forvalterskap legges til grunn. Gjennomgående i NT ser det ut som om fokuset er på helhjertet etterfølgelse av Jesus – men dette trenger altså ikke stå i et motsetningsforhold til bruk og forvaltning av de talenter blant oss som har gründeren i seg. Jeg tror Johannes Kleppa og jeg egentlig ser mye av det samme bilde. Kristne er som resten av befolkningen i Norge fristet til å bruke stadig mer på oss selv. Det er den store middelklassen i Norge – både blant troende og andre – som på denne måten lever mer for oss selv enn for evangeliets utbredelse, til å hjelpe vår neste eller for å bygge samfunnet. Det jeg etterlyser, er en vilje til å røske oss selv løs fra en slags middelmådighetens svøpe, hvor vi er tilfreds med gode jobber i trygge yrker som gir stor mulighet til høyt personlig forbruk. I stedet må vi fremme de gamle haugianske verdiene. De begynner med å ville ta risiko; først og fremst ved å leve annerledes enn omgivelsene i måten vi prioriterer tid og penger. Men også vilje til å røske løs gamle strukturer i våre organisasjoner som ikke forvalter kapital eller humankapital godt – som jeg flere ganger i Dagens spalter har utfordret kristne ledere til å gå foran med eksempel på. Men jeg mener vi også trenger flere haugianske kristne som er villige til å skape nye økonomiske verdier, nettopp for å investere i både nye arbeidsplasser når oljen fremover blir mindre bærende for norsk økonomi – og for å leve ut den spesielle nådegaven som angivelig i følge Paulus skal ligge latent i noen av oss – til å gi spesielt mye. Kanskje vi nettopp trenger slike nye forbilder som gjør nettopp det, sammen med nøkternhet og gavmildhet – for at vi andre i middelklassen skal våge leve litt annerledes selv?
Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019

Styrt av roboter

Skal vi fremover unngå å bli styrt av robotene, blir det desto viktigere at Vårt Land også peker på...

Publisert: Vårt Land, Hermund Haaland
- 30. Mai 2018

Hva kan vi lære av Israel?

Oljemette Norge trenger flere jobbskapere i verdensklasse. Hva kan vi lære av 70-åringen Israel?

Publisert: Dagens Næringsliv, Hermund Haaland
- 25. Mai 2018

Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn...

Publisert: Shifter.no, Hermund Haaland
- 30. Mars 2018
Powered by Cornerstone