Barn, ikke milliarder

Bergens Tidende har sammen med en ekstern jury kåret byens 10 mektigste. Listen preges av de som forvalter milliarder, men er det pengene som har den reelle makten i Bergen? Jeg tror ikke det.
30. Oktober 2014

Bergens Tidende har sammen med en ekstern jury kåret byens 10 mektigste. Listen preges av de som forvalter milliarder, men er det pengene som har den reelle makten i Bergen? Jeg tror ikke det.

Mange har sagt at lærerne har det viktigste yrket. Jeg også har sagt det. Men egentlig er det tøvete, for som samfunn vi er avhengig av hverandre - «alle» yrker er således like viktige. I stedet bør vi kanskje heller si at lærerne har det mektigste yrket. Utover foreldrene er det ingen andre som i større grad påvirker barna og dermed også vår felles fremtid. Derfor ble det for meg naturlig å sette kommunaldirektør Anne Marit Presterud øverst på min egen maktkåring. Presterud er øverste administrative ansvarlig for Bergensskolen. Hun er faglig dyktig, en god leder og brennende engasjert for barns beste. Ikke bare er hun mektig, men hun er også glimrende i det hun gjør. Bergensskolen har selvfølgelig sine utfordringer, men vi kan prise oss lykkelig for at vi har en så god faglig toppleder. Hadde det ikke vært for det nylige byrådsskiftet på skole, ville det også vært naturlig å sette skolebyråden på maktlisten. Men det kunne ikke skjedd i BTs kåring. Der telles makt i penger. Private som offentlige. Det er mye som er bra med kåringen til Bergens Tidende. Den forteller oss utvilsomt en del om hvem som forvalter store verdier og selvfølgelig også mye om makt. Men vurdering av makt kan ikke være et øyeblikksbilde på hvem som kan flytte mest midler raskest. Vurdering av makt bør først og fremst være en vurdering av hvem som påvirker oss mest, hvem som kan forandre flest menneskers liv. Hadde dette hadde vært en kåring av makt på verdensbasis tror jeg få ville satt en bedriftsleder på topp. Noen ville kanskje satt en president eller FN-sjefen øverst. Jeg ville satt Jesus. Ikke fordi jeg selv er troende, men fordi vi kan se hva verdens største religion betyr for enkeltmennesker. Bibelen er verdens mest leste bok. Ingen har noensinne hatt større innflytelse enn Jesus. Ingen vil heller få det. Når makt skal telles i penger så blir tiden kortere og innholdet fattigere. Mens penger forsvinner, er det andre verdier som består. Likevel er det fristende å tenke at det er de som forvalter mest økonomiske verdier som også forvalter mest makt. Det er skivebom. For selv om Bergens rikeste, Trond Mohn, gjør mye flott og spennende med sine egne økonomsike midler, er hans makt over bergenserne svært begrenset. Hvert år går 3000 elever ut av Bergensskolen. Selv om ingen av dem vil huske kommunaldirektøren eller skolebyråden, er det utvilsomt mye av dems liv som vil være preget av hvilke valg man tok for Bergensskolen. Hvilke ressurser man stilte til rådighet, om man tok tak i mobbing, hvorvidt de ansatte fikk hjelp til å avdekke seksuelle overgrep, om det var tilstrekkelig innsats i basisfagene og om de med særlige behov fikk ekstra hjelp. Makten som ligger i disse valgene er selvfølgelig ikke uvesentlige, ei heller når den med mest makt i Bergen skal kåres. Det beste argumentet mot å sette en fra Bergensskolen på topp av en maktkåring, er at makten er veldig fragmentert. Man kan med rette si at det blir feil å sette en person på listen, når det er flere tusen lærere, assistenter og rådgivere innvolvert. Likevel er det noen som mer enn andre legger premissene for den makten som utøves. Det handler både om de ressurser man gjør tilgjengelig og de krav som stilles fra ledelsen. Et annet argument mot å sette en fra Bergensskolen på topp av en maktkåring er hvorvidt vi kan se bort i fra at nasjonale føringer, pensum og ressursfordeling er den mest avgjørende faktoren. Uansett hvor mektig man er i Bergen, så bestemmes ikke innholdet i skolen her. Samtidig er det stor forskjell på hva de enkelte kommunene får til, både faglig og psykososialt. Og som storby har også Bergen et stort fagmiljø som utarbeider programmer, kartleggingsprøver og skoleoppfølging. Vi har i flere tiår diskutert statusheving for lærerne. Mange sier det handler om lønn. Det kan være. Samtidig handler det også om hvordan vi som samfunn omtaler og vurderer det som skjer når våre barn er på skolen. Med stadig lengre skoledag, SFO og fritidsaktiviteter, er våre barn mer sammen med sine lærere, enn med oss voksne, i hvert fall når de er våkne. Jeg har i snitt tre timer daglig med min seks år gamle sønn. Takk og lov for at han har gode lærere og en god skole.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Innvandrerne har alltid skylden

Igjen blir det slått stort opp at “innvandrere tar jobbene til lavtlønte nordmenn”. Men påstanden er...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 23. Januar 2019

Asylsøkeren som ble verdens frelser

Det egyptiske nabolaget visste neppe hvem han var, han var bare enda en mindreårig asylsøker med fremmede...

Publisert: VG, Filip Rygg
- 24. Desember 2018

Syv (alternative) slag til jul!

Det er ingen grunn til å bekymre seg for nissens retorikk eller manglende snø til jul. Det er titusenvis...

Publisert: Tønsbergs Blad, Filip Rygg, Tor Bernhard Slaathaug
- 21. Desember 2018

En hyllest til julens helter

Mens de fleste av oss har fri, skal noen ut på årets viktigste arbeidsøkt. De sprer lys på sykehjem,...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 18. Desember 2018

Er møtet du skal på, viktig?

Helgen etter at jeg giftet meg, dro jeg på landsmøte i partiet. Et spennende møte, men en håpløs prioritering.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 13. November 2018
Powered by Cornerstone