Kutt spesialundervisningen i ungdomsskolen

18 000 av årets førsteklassinger kommer til å droppe ut av videregående. For meg er det en gåte at man ikke gjør mer for skolebarna de første årene. Egentlig burde vi bare overføre midlene som brukes på ungdomsskolen.
30. Oktober 2014

I høst fikk over 60 000 seksåringer det første møtet med den norske skolen. Ut fra dagens tall, skal 18 000 av dem førsteklassinger droppe ut av videregående. For meg er det en gåte at man ikke gjør mer for skolebarna de første årene. Egentlig burde vi bare overføre midlene som brukes på ungdomsskolen. Selv er jeg far til en førsteklassing i år. Det er noe ekstra vakkert med disse ivrige førsteklassingene. De er sultne på å lære og utålmodige etter å komme i gang. Utfordringen for våre dyktige lærere er å passe på at denne gnisten i øynene, ikke slukker. Som foreldre har vi også et viktig ansvar. Det er et langt løp ungene skal igjennom. De trenger noen som heier og motiverer. «Tidlig innsats» er blitt et viktig begrep i den norske skolen. Kort fortalt handler det om å investere tidlig for å få igjen i bedre resultater senere. Jeg sikter altså til de ekstra midlene man bør bruke for å gi de aller minste best mulig oppfølging. Det handler om lærertetthet, kartlegging, ekstra assistenter og annen ekstra ressursbruk. Særlig er dette viktig for basisferdighetene. Lærer man seg å lese godt tidlig nok, blir alt langt lettere senere. Men hvis vi ser på statistikk for spesialundervisningen er det god grunn til å bli bekymret. Hvert år øker antallet elever som trenger ekstra hjelp. Så i stedet for å ha tidlig innsats, får vi sen innsats. Norsk skole er «god» på sen innsats. Mange har brukt kronikksidene til å bekymre seg over begredelige skoleresultater. Enten det at vi til tross for høy(est?) ressursbruk i verden, ikke klarer topp 20 i basisfagene, at SSB forteller oss at kun 71 prosent fullfører videregående på normert tid, eller de noe verre tallene som viser at så mange som 20-40 prosent av guttene går ut av tiende klasse med mangelfulle norskferdigheter. Tallene er mange og de kan nok misbrukes. Men det er nok forskning som viser at det er en klar sammenheng mellom basisferdigheter og frafall i videregående skole. Da Kristin Halvorsen for fire år siden skulle sette inn tiltak mot frafall i den videregående skolen, så hun prisverdig på grunnskolen som arenaen for å ta tak i motivasjon og manglende basiskunnskaper. Ære være henne for det. Endelig noen som forstod at frafall i videregående, først og fremst handler om hva som skjer før man begynner på videregående. Men også hun la inn innsatsen for sent. Prosjektet «Ny Giv» ble satt inn i tiende klasse og har nok vært til hjelp for noen. Spørsmålet er likevel hva man greier å gjøre på så kort tid, så sent. Denne ekstra innsatsen skulle vært satt inn i første, andre og tredje klasse. Det er noe som heter at «det er aldri for sent». Jeg fristet til å si at jo, det er for sent. Massiv ressursbruk i tiende klasse er særdeles ufornuftig. I politikken ønsker man synlige resultater i løpet av valgperioden, men i skolen får man resultater gjerne ti år etter. Det betyr at viktige endringer først blir synlige både en, to og tre statsråder senere. Når man skal prioritere tidlig innsats, må man bare godta kjeft med en gang og at resultatene kommer lenge etterpå. Mens «Ny Giv» hadde kun noen få års perspektiv, vil «tidlig innsats» ha et ti års perspektiv - til det beste for barna. Problemet er bare at vi går i en fantasiverden og tror at vi en eller annen gang skal klare å skrape frem så mye penger, at du kan ta hele «pukkeleffekten». Det vil si at man har råd til å både bruke alt for mye penger på ungdomsskolen og samtidig øke innsatsen dramatisk de første årene, for å så redusere ressursbruken i ungdomsskolen senere. Jeg tror ikke det skjer. Derfor bør man gå tøffere til verks. Reduser innsatsen i ungdomsskolen og øk den i de første trinnene, med en gang.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no Telefon: +47 918 49 610
Mer fra samme forfatter

Prinsipper i unntakstider

Personvernet blir ikke mindre viktig i møte med livsfarlige pandemier, tvert imot er dette en god test...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Mars 2020

Koronaviruset og de nye ekspertene

Vi er mange som er skråsikre eksperter i disse usikre tider. Men av og til er «vet ikke» faktisk det beste svaret.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Mars 2020

Vi fortsetter arbeidet - fra hjemmekontorene

Norge og mange andre land er i unntakstilstand på grunn av korona-viruset. For Skaperkrafts del betyr...

Publisert: Skaperkraft.no, Filip Rygg
- 13. Mars 2020

Digital sårbarhet

Nesten samtidig som kunstig intelligens oppdaget Korona-vuruset, klarer NRK å rote til hele MGP-avstemmingen.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 18. Februar 2020

Epidemiene vi glemmer

Verden er i alarmberedskap på grunn av korona-viruset, men selv de dystreste spådommene er ingenting mot...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 05. Februar 2020
Powered by Cornerstone