For lite ROT i statsbudsjettet

Det var lite ROT i forslaget til statsbudsjett det nå forhandles om. Det bør Stortinget gjøre noe med.

I høst har det blitt skrevet mye om svart arbeid og norsk skyggeøkonomi i media. Norge ligger nemlig helt i toppen i Vest-Europa når det kommer til skatteunndragelser, i følge A.T. Kearney. Vi handler svart tilsvarende 14 % av BNP - nærmere 19 % av fastlands-BNP. Regjeringen har lovet å utrede ROT-fradrag som middel i kampen mot svart arbeid. Dette er en fradragsordning svenskene har hatt suksess med, som lar kunder få trekke halve arbeidskostnaden fra sluttprisen for rehabilitering, ombygging og tilbygg i hjemmet (ROT). Ordningen betaler seg selv i Sverige, ved å generere nye skatteinntekter gjennom arbeid som før ble gjort svart. ROT-fradrag glimrer med sitt fravær i statsbudsjettet, og det bør Stortinget gjøre noe med før budsjettet vedtas i desember.

Det er grunn til å frykte mafiatilstander i flere bransjer om trenden for svart arbeid får fortsette. Byggenæringen har anslått at et marked på flere titalls milliarder kroner har blitt overtatt av aktører som dropper skatt og svindler moms. Seriøse malerfirmaer opplever at privatmarkedet er blitt borte. Nær halvparten av alle rengjøringstjenester i hjemmet gjøres svart, i følge Bergens Tidende i fjor. Det finnes noen åpenbare problemer ved dette, og noen ikke fullt så åpenbare.

De velkjente problemene med skyggeøkonomien handler om tapte skattekroner som kunne gitt oss alle bedre velferdstilbud, og uheldig konkurransevridning i utsatte bransjer. Den gir skjul for ulevelige arbeidsforhold og frarøver arbeidere pensjons- og trygderettigheter. Når oljeinvesteringene fremover nedjusteres, og tusenvis av arbeidsplasser forsvinner, er det spesielt viktig å sikre de redelige arbeidsplassene i andre store bransjer i økonomien. Om vi fortsetter å la juksemakerne spise av disse, vil vi snart kunne få et sysselsettingsproblem. Vi er derfor nødt til å gjøre det enklere å velge hvitt.

Så finnes det problemer som ikke er så lett å se og måle. I følge boken "Norsk Slaveri", som utgis av Skaperkraft på Frekk Forlag nå i november, er omfanget av slaveri i Norge større enn man liker å tro. Den svarte økonomien skjuler alt dette. Mennesker jobber under svært stusselige kår, i eksempelvis prostitusjon, dagligvare-, bilpleie- og byggebransjen. Jeg vil imidlertid peke på et problem ved svart arbeid som får konsekvenser for hele den norske økonomien; reduksjonen i mellommenneskelig tillit. Det er ingen grunn til å tro at folk som bryter loven ved skatteunndragelser og svart arbeid er lovlydige på alle andre områder. Om tilliten mellom aktører reduseres vil kostnadene knyttet til ulike sikringstiltak og kontrollvirksomhet øke. Det er dyrt ikke å kunne stole på andre. Dette er penger som alternativt kunne vært brukt til annen verdiskaping. Ni av ti bedriftsledere i Norge har stor tillit til sine kunder, og dette bidrar trolig til at vi har verdens laveste kostnader ved å gjøre forretninger, i følge Revisorforeningen. Om dette tillitsgrunnlaget får erodere over tid vil det kunne få store følger for økonomien som helhet.

Det er bra at strafferammene for skatteunndragelser skjerpes. Men for å lykkes må man ofte iverksette flere ulike tiltak samtidig. ROT-fradrag vil gjøre det lettere for nordmenn å velge hvitt der de nå velger svart. Når flere velger hvitt vil samtidig aksepten for å velge svart gå ned over tid. Når en slik skattefordel heller ikke koster penger, bør det kunne

være plass til den i et statsbudsjett hvor også oljepengebruken er mindre enn handlingsregelen tilsier.