Umulig å skille religion og politikk

Omtrent hver gang en eller annen politiker forteller om sitt religiøse ståsted, kommer sterke advarsler om hvor skummelt det er å blande religion og politikk. Sist skjedde det da Jonas Gahr Støre fortalte om sin kristne tro og muslimen Shoaib Sultan ble ordførerkandidat for De Grønne.

Problemet med advarslene mot sammenblanding av tro og religion, er det faktum at vårt livssyn – om dette er ateistisk, agnostisk, kristent eller muslimsk – har politiske konsekvenser. Kanskje gjelder det ikke for alle spørsmål. Min kristne tro har neppe stor betydning for holdningene mine til jernbaneutbygging eller organiseringen av Nav. Men i mange andre politiske spørsmål spiller troen en rolle.

Aktiv dødshjelp

Et eksempel er aktiv dødshjelp. Jeg mener staten ikke bør godkjenne at helsepersonell kan ta livet av et menneske. Etter min mening er det ikke avgjørende at noen ber om å få lov å dø. For hvordan kan en lege vite – helt sikkert – at døden er en god løsning for et fortvilet og sykt menneske? Jeg kan registrere fortvilelse eller smerte. Men å fastslå at det er rett å gjennomføre et drap er noe helt annet. De fleste vil jo forsøke å hindre et fortvilet menneske fra å ta livet sitt selv om vedkommende sterkt fremholder et ønske om å dø.

Jeg mener å ha gode argumenter for mitt syn, men de bygger like fullt på en overbevisning om at livet er hellig, og at det er galt å ta liv. Mange med et annet livssyn er nok enige i sak. Det skyldes at mennesker med ulike livssyn heldigvis kan stå sammen om mye.

Noen vil sikkert innvende at jeg ikke kan forvente at alle nordmenn tenker på samme vis om aktiv dødshjelp. Innvendingen gir en viss mening. I en del politiske spørsmål kan staten sørge for at den enkelte kan leve etter sin overbevisning.

Spørsmålet om aktiv dødshjelp er imidlertid ikke av en slik karakter. Her må staten foreta et valg: Enten lever vi i et land der loven sier at det iblant er greit å drepe et annet menneske (for eksempel hvis vedkommende selv ønsker å dø). Eller så lever vi i et land der dette er forbudt.

Synet på aktiv dødshjelp vil avhenge av våre grunnleggende overbevisninger om livets ukrenkelighet. Her spiller livssyn en rolle. Å hevde at leger iblant må kunne ta liv er ikke mer nøytralt enn å hevde det motsatte.

Religiøs politisk makt

Jeg forstår at mange ser viktigheten av å skjelne mellom religion og politikk fordi religiøse ledere i mange land – ikke minst muslimske – har stor politisk makt. Som lutheraner er det en selvfølge for meg å skille mellom religiøs og politisk makt. Men et slikt skille er noe annet enn å hevde at religiøse mennesker må riste av seg troen sin før de vurderer politiske spørsmål.