Muren rundt Norge

Jeg kan så vidt huske dagen da Berlinmuren falt. Jeg håper min seksåring skal få samme forhold til dagens asylpolitikk. Noe uforståelig som en gang skjedde, men som ble avskaffet.
19. November 2014

Jeg kan så vidt huske dagen da Berlinmuren falt. Jeg håper min seksåring skal få samme forhold til dagens asylpolitikk. Noe uforståelig som en gang skjedde, men som ble avskaffet.

Du kan reise hvor du vil. Mange besøker ulike kontinent flere ganger i året. Vi kan også jobbe nesten hvor som helst, hele verden er åpen. Full mobilitet er blitt en selvfølge, i hvert fall for oss rikinger. En undersøkelse fra Storbritannia viste nylig at et flertall av engelskmennene mente det var riktig at de kunne jobbe hvor som helst i Europa, samtidig som et flertall også mente at andre europeere ikke skulle ha adgang til å fritt jobbe i Storbritannia. Trolig er tallene like underlige i Norge. Det er mulig det bare er en vandrehistorie, men jeg ble en gang fortalt at et av Norges største reisebyråer kunne få klager fra nordmenn i Spania på at «det var for mange utlendinger der». Det er ikke lett å komme fra verdens rikeste land. Folk snakker jo ikke en gang norsk når vi er på tur! Til tross for at vi reiser stadig mer og liker å tenke at vi blir stadig mer internasjonale, er en streng asylpolitikk en sikker vinner når stemmer skal telles. Dagens regjering fører det de kaller en «streng og rettferdig asylpolitikk». Den er stort sett lik politikken til forrige regjering. Og jeg er for så vidt enig i at den er streng, det er ikke mange som slipper inn til oss, men rettferdig, tja, det er den vel ikke. Asylpolitikken er heldigvis et politikkområde som diskuteres hele tiden. Verden forandrer seg og vi må selvsagt ha regler for hvem som kan komme til Norge. Med såpass store forskjeller i verden er det ikke mulig med helt åpne grenser. Men det er særlig fire områder som gjør norsk asyl- og innvandringspolitikk smålig og flau: asylbarn, ofre for menneskehandel, konvertitter og flyktninger fra kriserammede områder (for eksempel Syria). Det er politisk enighet om at «barns beste» skal legges til grunn i asylsakene. Men det synes bare å være en festtale. Vi hadde Nathan-saken i Bergen, hvor man takket være ildsjeler og rettsapparatet sikret opphold. Norske myndigheter så glatt forbi at «barns beste» skulle legges til grunn. Saken er ikke enestående. Vi har slike saker i hele landet. Norge har også fått internasjonal kritikk for behandling av asylbarna. FNs Høykommissær for flyktninger har utarbeidet en egen manual for vurderingen av hensynet til barnets beste i asylsaker, men norske myndigheter velger å ikke å bruke den. Når vi stadig leser om barn vokst opp i Norge, og som bare kan norsk, sendes til et fremmed land, så er det lite som tyder på at man har vurdert «barns beste». I boken «Norsk slaveri» forteller rådgiver i Bergen kommune, Marit Grung, om asylsøkerne i Nygårdsparken som politi og politikere er svært ivrige på å sende ut. De er kriminelle som skal sendes til sitt «hjemland». Men hvem er disse såkalt kriminelle? I boken sier Grung at «kvinner får hjelp, menn blir kastet i fengsel». Historien til noen av disse gir nemlig et ganske annet bilde. Det kan være mindreårige i Nord-Afrika som drømmer om et bedre liv. De plukkes opp av menneskehandlere, blir sendt på dopsalgsturne i hele Europa før de til slutt ender opp i Norge. Da er de ifølge norske myndigheter kriminelle, ikke ofre. Hadde det vært prostituerte kvinner så ville de gjerne blitt sett på som et offer som skal få hjelp. Jeg synes det er skammelig hvordan enkelte unge gutter, misbrukt i årevis, møter et kaldt Norge og sendes tilbake til ondskapsfulle bakmenn. På Voss og også i Bergen har vi flere konvertittsaker hvor asylsøkere ønsker beskyttelse fordi de har gått fra å være muslim til å bli en kristen. Flere har nå fått endelig avslag. Utlendingsnemnda har i media sagt at det er ikke noe problem å sende dem tilbake til land som Iran og Irak, fordi de bare «kan holde troen for seg selv». Det skurrer med både FNs menneskerettighetskonvensjon og vår egen grunnlov. Ekstra pinlig er det at det nå skjer i grunnlovsåret. Trosfrihet er ikke retten til å tro for seg selv, men til å utøve sin tro, også offentlig. I samme region finner vi Syria som er rammet av en forferdelig krig. Hver dag dør tolv barn. Norge tar imot minimalt med flyktninger, vi har til og med sagt nei til de sykeste. Jeg grøsser på ryggen. Hvordan i alle dager kan vi forsvare en slik holdning til en humanitær katastrofe? Vi reiser over hele verden, men bygger samtidig opp en mur rundt landet vårt. Asylbarn som bare kan norsk deporteres, ofre for menneskehandel defineres som kun kriminelle, konvertitter får ikke beskyttelse og vi står uberørt når katastrofen rammer i andre land. Det er faktisk ikke greit. Jeg håper noe skjer, at muren rives og at vi bygger opp igjen vår egen anstendighet.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no Telefon: +47 918 49 610
Mer fra samme forfatter

Prinsipper i unntakstider

Personvernet blir ikke mindre viktig i møte med livsfarlige pandemier, tvert imot er dette en god test...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Mars 2020

Koronaviruset og de nye ekspertene

Vi er mange som er skråsikre eksperter i disse usikre tider. Men av og til er «vet ikke» faktisk det beste svaret.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Mars 2020

Vi fortsetter arbeidet - fra hjemmekontorene

Norge og mange andre land er i unntakstilstand på grunn av korona-viruset. For Skaperkrafts del betyr...

Publisert: Skaperkraft.no, Filip Rygg
- 13. Mars 2020

Digital sårbarhet

Nesten samtidig som kunstig intelligens oppdaget Korona-vuruset, klarer NRK å rote til hele MGP-avstemmingen.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 18. Februar 2020

Epidemiene vi glemmer

Verden er i alarmberedskap på grunn av korona-viruset, men selv de dystreste spådommene er ingenting mot...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 05. Februar 2020
Powered by Cornerstone