Lavere skatt bekjemper ulikhet

Svart arbeid og unge Navere er symptomer på samme sykdom. At unge mennesker ikke kommer inn i arbeidsmarkedet.
29. November 2014

Svart arbeid og unge Navere er symptomer på samme sykdom. At unge mennesker ikke kommer inn i arbeidsmarkedet. Av Nicolai Strøm-Olsen, redaktør i Frekk Forlag og medforfatter av Norsk slaveri, og Hermund Haaland, leder i tankesmien Skaperkraft Europas unge på 60-tallet så det kanskje ikke slik, men livet deres var lett. Den europeiske industrien gikk for fullt, det var økonomisk vekst i alle vesteuropeiske land, og stort sett alle deler av næringslivet trengte flere ansatte. Som ung var derfor ikke spørsmålet om du fikk en jobb, men om du fikk den jobben du ønsket deg. I dag er den europeiske industrien i motbakke og den er automatisert. Europa har ikke skapt mange nye industrigründere. Ingen av verdens 15 største teknologiselskaper er europeiske.  Å få en jobb er derfor ikke lenger selvsagt. I Spania, Portugal og Hellas er ungdomsledigheten mellom 40 og 50 prosent. I vÃ¥re naboland Sverige og Finland er den pÃ¥ over 20 prosent. Det vi ser er at unge, i Norden spesielt de uten utdannelse, ikke kommer inn i arbeidsmarkedet. I Norge avtegner samme fenomen seg i den stigende andelen av unge ”navere”. OECD kritiserte økningen i «navere» i februar 2014, hvor det påpekes at 400.000 voksne i Norge har svært lavt kompetansenivå. Ungdomsledigheten i Sør-Europa reflekterer en økonomi i krise og mangel på innovasjon. Ungdomsledigheten i Norden er heller et tegn på at ufaglærte ikke kommer inn i arbeidsmarkedet. Dette problemet blir verre. Sysselsettingen i varehandelen, som har vært den største sysselsetter av ufaglærte, stopper opp og det finnes ikke lenger store industribedrifter som skriker etter manuell arbeidskraft. Når tretti prosent faller fra videregående utdannelse blir det derfor stadig flere som ikke har høy nok produktivitet til å forsvare kostnadsnivået på arbeidskraft i Norge. Resultatet er at flere blir gående på en eller annen form for offentlig støtte. Kløften mellom de som er i arbeidsmarkedet og de som holdes utenfor er Europas største utfordring. I Norge har ulikhetsdebatten vært preget av frustrasjon over at den rikeste prosenten blir rikere. I Norsk slaveri har vi vært mindre opptatt av hva som skjer på toppen av samfunnet, men mer opptatt av hva som skjer på bunnen. Svart økonomi I Norge har vi møtt utfordringen med hva som skjer på bunnen med en sterk tro på høyere utdannelse. I Bergen fortsetter AUF denne linjen ved å ville tvinge elever til å ta videregående. Jeg tror vi må innse at ikke alle klarer 13 års skolegang.  Det store frafallet fra videregående er et tegn på det. Derfor er et godt samfunn også et som gir folk som ikke har høyere utdanning, ei heller fullført videregående skole, en reell mulighet til å få en jobb. Det eneste realistiske stedet disse jobbene kan skapes er i tjenestesektoren, men denne sektoren er dessverre preget av mye svart arbeid. Konsulentselskapet A.T Kearney anslår den sorte økonomien i Norge til  å være på 420 milliarder. I Norsk Slaveri sier Kristin Skogen Lund at norsk malerbransje nesten er utkonkurrert av svart arbeid. Derfor er det også få læringsplasser. Tjenester i hjemmet er ofte svarte. Mange kjøper svart på grunn av den høye prisen på arbeid i Norge.  Hvis jeg ønsker at vaskehjelpen skal ha 150 kroner i timen kan jeg betale henne svart 150 kroner timen, eller legge på skatt, arbeidsgiveravgift og mva. og betale 320 kroner. Det skaper to problemer. For det første at det er vanskelig for å få jobb, for det andre at svært mange innvandrere blir «tvunget» til å arbeide svart. Snakker du dårlig norsk eller engelsk er det vanskelig å få en servicejobb. Siden mange migranter ikke har rett på offentlige ytelser blir de lett  presset til å jobbe sort. For mange er det bedre å jobbe svart i Norge enn å være arbeidsledig i hjemlandet.  Allikevel har de som jobber svart ofte til felles med ufaglærte nordmenn at de ikke er produktive nok til å forsvare norske lønninger. Den omfattende sorte økonomien er dermed et dobbelt problem. Den ødelegger et marked som kunne skaffet ufaglærte og migranter gode jobber, men den er også et hinder for integreringen. Det er alt for mange som aldri kommer inn i det arbeidsmarkedet. Bekjempe ulikhet Hvis man er opptatt av voksende ulikhet er utestengningen av arbeidsmarkedet et enormt problem. Den som har jobb kan arbeide seg oppover. Hun får kompetanse, kanskje mer ansvar, og over tid får de fleste også bedre lønninger. Den som står utenfor arbeidsmarkedet, eller arbeider svart, opplever jo ikke den positive utviklingen. Den beste måten å bekjempe ulikhet er derfor å stimulere nordmenn til å kjøpe flere tjenester. Norge trenger flere gründere som skaper nye tjenester som folk ønsker seg. Samtidig må vi gjøre det billigere å ansette og bekjempe svart økonomi. En effektiv måte å gjøre det er å senke skatten på arbeid. Det gjør det billigere å ansette folk som vil selge sine tjenester. Slik skapes flere arbeidsplasser, og det gjør det mindre gunstig å kjøpe svarte tjenester. Kombinasjonen er oppskriften på et inkluderende arbeidsliv.      

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Nicolai Strøm-Olsen er redaktør i Frekk Forlag, forfatter og gründer. I 2009 var han co-gründer av magasinet KUNSTforum og i 2010 ble Frekk Forlag stiftet. Strøm-Olsen har skrevet bøkeneHans Gude - En kunstnerreise(2015) og vært medforfatter på bøkeneBykamp(2014) ogNorsk Slaveri(2014). Han arbeider fortiden med med bokserienKonkurransekraft.Strøm-Olsen er en aktiv samfunnsdebattant.
Mer fra samme forfatter

Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn...

Publisert: Shifter.no, Hermund Haaland
- 30. Mars 2018

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017

Startup Israel

Featuring the entrepreneurs: Jon Medved, Our Crowd, Rob Anders, NiiO, Michael Granoff, Maniv Mobility,...

Publisert: Hermund Haaland, Nicolai Strøm-Olsen
- 05. Oktober 2017

Vi er livredde for å oppfattes som dårligere enn andre

Norge kan lykkes som gründerland. Vårt problem er ikke janteloven, men at vi har en for snever definisjon...

Publisert: Dagbladet, Nicolai Strøm-Olsen
- 30. September 2017

Økende klasseskiller med kreativitetens urbanisering

Europeiske byer minner stadig mer om Tel Aviv. Det kan føre til stigende klasseskiller.

Publisert: VG, Nicolai Strøm-Olsen
- 24. September 2017
Powered by Cornerstone