Likestillingsombudet må redde narkolangerne

Mens narkolangerne jages ut av Norge, har vi etablert støtteapparat for prostituerte kvinner. Begge grupper kan være i en ekstrem tvangssituasjon, men i Norge er det bare kvinnene som får offer-status.

Som det fremkom i boken Norsk slaveri, er den sorte økonomien i Norge på omlag 420 milliarder kroner. Det er tilsvarer 10 forsvarsbudsjett.  Bak det enorme tallet finner vi alt fra den norske håndverkeren som tar en ekstra jobb, til forsvarsløse mindreårige som tvinges til pushe narkotika i norske storbyer. Du finner svart arbeid overalt, særlig der hvor det kun er manuelt arbeid, som for eksempel innen renhold, bilvask, utelivsbransjen og i dagligvarebutikker.

Den sort økonomien, tvangsarbeid og menneskehandel truer både velferdssamfunnet og mange enkeltmennesker. Norge er nest verst i Vest-Europa på svart arbeid, slår en rapport fra A.T. Kearnley fast. Regjeringen vurderer nå et ROT-fradrag som kan redusere omfanget av svart arbeid i norske hjem. I tillegg vet vi at politiet forfølger stadig flere saker hvor det mistenkes menneskehandel. Det er ingen tvil om at dette vil ha stor betydning fremover. Men hvordan forholder vi oss til ofrene for det som utvilsomt kan kalles det norske slaveriet? Vi vet at unge gutter tvinges til å selge narkotika i Norge. Vi vet at asylsøkere gjennom trusler tvinges til å arbeide for latterlige beløp. Går vi kun etter bakmennene, eller hjelper vi også ofrene?

«Vi tilbyr kvinner hjelp og tenker at menn bør få straff.» Ordene tilhører Marit Grung som tidligere ledet Utekontakten i Bergen kommune. I boken "Norsk slaveri" og også i en artikkel i Dagbladet 9. november, forteller hun hvor forskjellig vi ser på kvinner og menn. Det er en alvorlig påpekning. For de det gjelder er det dramatisk. Likestillingsombudet burde grepet tak i denne saken. For å få være offer for menneskehandel i Norge skal du helst være kvinne, og svært gjerne sexarbeider. Det bør selvfølgelig glede oss alle at det er utviklet et støtteapparat for mange prostituerte kvinner, men vi bør også kunne forvente et tilbud til flere grupper og ikke minst til de mange mennene som er i en tilsvarende tvangssituasjon som for eksempel nigerianske prostituerte.

Vi hører ofte politikere fra alle parti si at "kriminelle asylsøkere skal rett ut". De fleste er enige i det. Jeg også. Eller det vil si, jeg var enig i det. Nå er jeg mer i tvil. Mange av disse kriminelle asylsøkerne er ofre for menneskehandel. Vi kjenner mange saker hvor dette er unge gutter sendt på turne i Europa, tvunget til å selge dop. Etterhvert havner de i verdens rikeste land. Der tvinges de også til å selge dop. Men så kommer politiet. Da skal de ut. Ut fordi Norge ikke vil ha kriminelle asylsøkere. Men kanskje var det nettopp disse rike Norge burde hjelpe?

Men det er ikke bare unge menn som opplever å ikke bli tatt på alvor. Statsadvokat Rudolf Christoffersen er også er intervjuet i Norsk slaveri. Han er den i Norge som har aktorer desidert flest saker på menneskehandel i Norges rettsvesen og har i tillegg avdekket flere saker. Han mener Norge er lammet av en slags moralsk kulturrelativisme, hvor for eksempel rom barn ikke får de samme rettighetene som det etnisk norske barn får. Vi aksepterer åpent svært kritikkverdige forhold fordi vi trolig forteller oss selv at "det bare er slik de lever". Han viser blant annet til en sak hvor et barn ble pågrepet over 30 ganger på forskjellige steder i Norge. Da var hun 13 år. Vedkommende ble tatt av politiet, tatt hånd om av barnevernet, men siden levert tilbake til de som utnyttet henne.

- Tenk deg det - over tretti ganger! Hvorfor ble de levert tilbake hver eneste gang? Hvorfor var det ingen som stilte noen spørsmål? Ingen var opptatt av hvilke rettigheter barna hadde. Ingen tenkte på at de rettighetene barn har etter barnekonvensjonen gjelder alle barn, uavhengig av etnisitet, kultur og nasjonalitet. Alle har krav på samme beskyttelse mot overgrep og utnyttelse, sier Rudolf Christoffersen.

Mye er svært godt i Norge. Innenfor sort økonomi er vi svært dårlige, også når vi sammenligner oss med andre. Det verste er ikke at staten går glipp av enorme mengder skatteinntekter, det verste er at vi forskjellsbehandler våre medmennesker på det groveste og at vi ikke hjelper ofrene rett utenfor vårt eget stuevindu. Vi trenger både en mental og praktisk omstilling. Rombarn må få samme hjelp som det et etnisk norsk barn får og narkolangerne må få oppleve likestillingen vi ellers er så opptatt av. De må selvsagt ha de samme rettighetene som nigerianske prostituerte. Det er for enkelt å lage en kategori som heter "kriminelle asylsøkere".

Jesse Jackson sa det godt: Aldri se ned på noen, med mindre du hjelper dem opp.