Slik kan Bergen få bygget flere boliger

Lav rente, skattefordeler og en eventyrlig prisvekst. Det er gode tider for oss som eier bolig. Men terskelen for å komme inn på boligmarkedet er blitt høy. Det kan vi gjøre noe med.
06. Januar 2015

Lav rente, skattefordeler og en eventyrlig prisvekst. Det er gode tider for oss som eier bolig. Men terskelen for å komme inn på boligmarkedet er blitt høy. Det kan vi gjøre noe med.

Etter en overdådig julefeiring føles det i grunn feil å bruke første anledning i 2015 til å klage. Men det er både lov og viktig at vi prøver å forbedre vårt flotte samfunn. Høye boligpriser og få nye boliger er en klagesang som har vært sunget av mange i svært mange år. Her kommer noen nye vers.

Når terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er for høy og innbyggerveksten i byene er stor, får vi både boligmangel og en utvikling som kan gi svært uønskede økonomiske forskjeller. Både kortsiktig da det kan være langt dyrere å måtte leie, men også på lengre sikt hvor det å eie en bolig kan gi stor fortjeneste. Det er derfor god sosialpolitikk å sørge for at flere boliger blir bygget og at terskelen for å komme inn i markedet blir lavere.

Mange aktører innen eiendom har ofte hevdet at få boliger først og fremst handler om treg kommunal planbehandling. Selvsagt kan treg saksbehandling forsinke og fordyre boliger, men det er lite som tyder på at dette er hovedårsaken til dagens situasjon med for lav boligbygging. I både Bergen og Oslo er planreserven høy, det betyr at mange tomteeiere sitter med ferdig regulerte boligtomter som de ikke bygger ut. Noe kan nok forklares med dyr infrastruktur, for eksempel behov for nye veier, men mye handler om hva markedet kan ta unna. Jeg kjenner ingen boligprodusenter som ikke ville bygget og solgt 100 ekstra boliger i året dersom noen ville kjøpe dem til en fornuftig pris.

Fra politisk hold kan man øke tempoet i planbehandlingen, men man kan også som Bergen kommune har gjort, øke tempoet i den kommunale boligbyggingen. I tillegg til at dette først og fremst vil være fantastisk for de alt for mange som står i boligkø, vil dette også kunne dempe presset i utleiemarkedet. Men da må man fortsette å bygge de kommende årene, gjerne i samarbeid med private. For mange private prosjekt har en kommunal andel vært viktig de siste årene.  Samtidig som kommunen sikres gode boliger til de som har rett på det, får private aktører et tidlig salg som gir mulighet til å igangsette prosjektene. Tilsvarende bør man gjøre med studentboliger. Her kan staten være en langt mer aktiv aktør i de store studentbyene.

Mange har også hevdet at det er de nye byggekravene som gjør at boligene blir dyrere. Det kan nok være riktig at krav til isolasjon og universell utforming gir noen ekstra utgifter, men det utgjør neppe en veldig stor andel av prisveksten. Statistisk Sentralbyrå(SSB) publiserer stadig kostnadsindekser for ulike bransjer hvor det mest slående er produktiviteten innen byggebransjen. Der har det vært en betydelig nedgang de siste ti årene. Det er fristende å spørre om lave renter og god prisvekst har gjort bransjen lat. Men her skjer det heldigvis mye fra nettopp bransjen, og også regjeringen har tatt tak i dette.

Et av løftene fra valgkampen til dagens regjering var en større endring av innsigelsesretten. Mange store byggeplaner har blitt stoppet og andre har blitt kraftig forsinket pga lange innsigelsesrunder. Derfor er det veldig bra at man fikk til en større samordning av statlige interesser. Men det er fortsatt 21 ulike parter som kan fremme innsigelser til plansaker i kommunene. Her bør regjeringen snarest ta nye initiativ. Det gjelder både hvem som kan fremme innsigelse og hva man kan fremme innsigelse mot. Noe bør man kunne overlate helt og holdent til det lokale selvstyre.

For Bergens del vil trolig støygrensene blir det viktigste temaet for å vurdere potensialet for nye boliger de kommende årene. Allerede er det kommet mange varsler om innsigelser mot svært spennende og gode boligprosjekter. For paradokset er at flere av de områdene som vi gjerne vil si er de mest attraktive med tilgang på sjø, utsikt, friluftsområder og god infrastruktur, lammes nå av flystøy og dermed byggestopp. Dette til tross for at det allerede bor svært mange mennesker i disse områdene. Men de nye støykravene som gjelder for hele landet og streng praktisering av disse kan stoppe mange tusen nye boliger i Bergen. Selv om vi ikke skal ta lett på støy, må vi kunne godta noe støy når vi valgt å bo i en by. Derfor bør man droppe nasjonale støykrav, men heller lage fornuftige grenser for å akseptabel støy i storbyer.

Bergen er heldig. Mange vil bo her og de fleste piler peker rett vei. Men skal flere komme seg inn i boligmarkedet trenger vi færre statlige innsigelser, flere byggeklare tomter, en mer effektiv byggebransje, nye kommunale boliger og en større fleksibilitet fra statlig hold. Det kan vel ikke være så vanskelig. 2015 bør jo kunne være året det skjer noe.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no Telefon: +47 918 49 610
Mer fra samme forfatter

Prinsipper i unntakstider

Personvernet blir ikke mindre viktig i møte med livsfarlige pandemier, tvert imot er dette en god test...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Mars 2020

Koronaviruset og de nye ekspertene

Vi er mange som er skråsikre eksperter i disse usikre tider. Men av og til er «vet ikke» faktisk det beste svaret.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Mars 2020

Vi fortsetter arbeidet - fra hjemmekontorene

Norge og mange andre land er i unntakstilstand på grunn av korona-viruset. For Skaperkrafts del betyr...

Publisert: Skaperkraft.no, Filip Rygg
- 13. Mars 2020

Digital sårbarhet

Nesten samtidig som kunstig intelligens oppdaget Korona-vuruset, klarer NRK å rote til hele MGP-avstemmingen.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 18. Februar 2020

Epidemiene vi glemmer

Verden er i alarmberedskap på grunn av korona-viruset, men selv de dystreste spådommene er ingenting mot...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 05. Februar 2020
Powered by Cornerstone