Ineffektiv julebistand

I stedet for å bruke effektiv næringslivslogikk i møte med fattige barns lidelser, lar vi ofte hjertet styre våre almisser i retning barnehjem og fattighus.
13. Januar 2015

I stedet for å bruke effektiv næringslivslogikk i møte med fattige barns lidelser, lar vi ofte hjertet styre våre almisser i retning barnehjem og fattighus. Når 500.000 barn i Spania gikk sultne gjennom julen i år, er det ikke primært fordi den kriserammede velferdsstaten ikke har bygget nok fattighus. Det er fordi foreldrene ikke lenger har jobb. Europa er fortsatt i krise, og barna er blant de lidende. Hjertet kaller oss til å hjelpe, og julen fikk igjen frem det beste i oss – langt inn i de mest kapitalglade hjørner av Aker brygge. En undersøkelse utført av Norstat for Kirkens Bymisjon i 2010 viste at hele 7 av 10 nordmenn planlegger å gi til veldedige formål rundt juletider. Det er flott, men hjertevarmen kan med fordel koordineres med lærdommen fra både handelshøyskoler og Arbeiderpartiets "arbeidslinje". Hvis ikke, står vi i fare for å bidra til sementering av et voksende fattigdomsproblem. Europas krise kan ikke løses av enkeltpersoner. Store strukturelle endringer er nødvendige for at land lenger sør igjen skal få opp produktiviteten og bli konkurransedyktige. Arbeidsplasser forebygger kriser Like fullt; det hjelper svært lite i det lange løp om ikke nye arbeidsplasser skapes, både for barnas foreldre i dag eller for barna når de engang står ferdig utdannet fra din bedrifts barnelandsby om 15 år. Om ikke, blir det som situasjonen for eksempel er i Portugal, hvor 10.000 unge og velutdannede forlot landet hver eneste måned i 2012 alene. Det gir dystre utsikter for fremtidens verdiskaping. Portugal kan i lengden neppe leve av strandhotell alene. En hovedutfordring ingen myndigheter alene kan løse, men som norske bedrifter eller enkeltpersoner  med fordel kan bidra til, er utviklingen av en målrettet gründerkultur både i Europa og i Afrika. I tillegg til politiske og strukturelle endringer, vil dette være en vesentlig faktor for å skape de nye arbeidsplassene det er kritisk oppstår i årene som kommer. Bedre forebygging mot sult eller nye Ebola-epidemier finnes ikke. Hjelp til selvhjelp er stadig bedre enn en fisk i fanget, selv om den gis med de beste intensjoner. Uken før jul intervjuet vi et titalls gründere og inkubatorledere både i velstående Berlin og i det fortsatt svært korrupsjonspregete Beograd i Serbia. Begge steder vokser det frem større miljøer av nye jobbskapere. Berlinerne tiltrekker seg unge gründere fra hele verden, og de nye vekstbedriftene tiltrekker seg allerede attraktiv venturekapital fra sterke kapitalmiljøer i USA. De modige og svært så konkurransedyktige  IT-gründerne i Serbia kunne med fordel fått litt drahjelp fra det kalde nord – både i form av investeringer og vet at vi kom på siden av de frivillige organisasjonene som arbeider for å fremme entreprenørskapskultur i større deler av den velutdannede og unge delen av befolkningen. Gründerne i Serbia er blant Europas helter der de, korrupsjon og manglende velvilje fra myndighetene til tross, skaper arbeidsplasser og løfter medborgere ut av fattigdom og en gjennomsnittslønn på om lag 50.000 kroner i året. Manglende kultur for gründerskap "Vi har utdannet generasjoner av europeere til å drømme om jobber i stat eller større foretak, men ikke til å starte nye bedrifter", svarte funksjonær Simone Baldassari i EUs næringsdepartement i Brüssel oss på vårt spørsmål om hvorfor Europa henger så kraftig etter både USA og Kina i utviklingen av nye foretak. Har velferdsstatene brukt tiår på å dysse ned europeernes medfødte drift til selvberging, vil da ta tid å få frem gründerinstinktene igjen. Organisasjoner som "Ungt Entreprenørskap", som allerede kan vise flotte resultater blant nordiske skoleelever som forskningen nå alllerede viser har en større tilbøyelighet til å våge å bidra til oppstart av nye bedrifter, sliter samtidig på kontinentet. Det lille fokus på entreprenørskap i skolen i eksempelvis Italia er omtrent radert ut etter finanskrisen. Det fremstår kanskje ikke like altruistisk å skrive i julebrev til venner og kollega at "i år bidro jeg og fruen til at "Ungt Entreprenørskap" startet gründerfremmende prosjekter på 100 nye skoler i Italia". Kanskje det er dette som likevel er beste julealmissetips for 2015. Vår kortsiktige julebistand kan med fordel erstattes av langsiktig næringsutvikling, slik at vi faktisk bidrar til varig velstand heller enn noen års mette julemager og en utdannelse som til slutt ikke alltid kan brukes til annet enn å tappe fattige land for skarpe hoder og søke lykken i rikere land.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Nicolai Strøm-Olsen er redaktør i Frekk Forlag, forfatter og gründer. I 2009 var han co-gründer av magasinet KUNSTforum og i 2010 ble Frekk Forlag stiftet. Strøm-Olsen har skrevet bøkeneHans Gude - En kunstnerreise(2015) og vært medforfatter på bøkeneBykamp(2014) ogNorsk Slaveri(2014). Han arbeider fortiden med med bokserienKonkurransekraft.Strøm-Olsen er en aktiv samfunnsdebattant.
Mer fra samme forfatter

Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn...

Publisert: Shifter.no, Hermund Haaland
- 30. Mars 2018

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017

Startup Israel

Featuring the entrepreneurs: Jon Medved, Our Crowd, Rob Anders, NiiO, Michael Granoff, Maniv Mobility,...

Publisert: Hermund Haaland, Nicolai Strøm-Olsen
- 05. Oktober 2017

Vi er livredde for å oppfattes som dårligere enn andre

Norge kan lykkes som gründerland. Vårt problem er ikke janteloven, men at vi har en for snever definisjon...

Publisert: Dagbladet, Nicolai Strøm-Olsen
- 30. September 2017

Økende klasseskiller med kreativitetens urbanisering

Europeiske byer minner stadig mer om Tel Aviv. Det kan føre til stigende klasseskiller.

Publisert: VG, Nicolai Strøm-Olsen
- 24. September 2017
Powered by Cornerstone