Universitetene må bli vekstfabrikker

Skal norsk økonomi bli mindre avhengig av olje, må universitetene bli bedre på å koble forskere, studenter og næringsliv. Det virker ikke som regjeringen tar dette innover seg.
05. Februar 2015

Skal norsk økonomi bli mindre avhengig av olje, må universitetene bli bedre på å koble forskere, studenter og næringsliv. Det virker ikke som regjeringen tar dette innover seg.  Flere Nordmenn ønsker å bli gründere enn Europasnittet og nordmenn har høy utdannelse. Det er to av Norges konkurransefortrinn når vi skal omstille økonomien.  Men fortrinnene kommer med en utfordring. De av oss med høy utdannelse er risikoaverse og vil ikke starte nye bedrifter, og syv av ti norske bedrifter går konkurs etter fem år. Svært få norske bedrifter klarer å vokse. Vår utfordring ligger altså i å få Norges høykompetente befolkning til å drømme om å skape bedrifter med et verdensmarked.  I følge prorektor Malin Brännback ved Åbo Akademi, som har forsket mye på Finlands innovasjonssystem, finnes det mange kommersialiseringsbare ideer i skuffene til forskere ved våre universiteter. Skal de testes ut, tror jeg det er en nøkkel at nettopp unge og risikovillige med arbeidskapasitet kobles med idèhaverne. I tillegg er det behov for evnen til å kommersialisere det hele – i form av engler fra næringslivet. Vi er altså nødt til å vekke gründerånden blant norske studenter, koble studentene med forskere, og deretter gi studenten og forskeren med gode ideer mentorer fra næringslivet som hjelper dem med å kommersialisere ideen. Inkubatorer En mulig løsning på dette er å danne sterke inkubatorer. Inkubatorer er ikke en ny oppfinnelse. Vi har også gode inkubatorer ved norske studiesteder; både ved NTNU og Universitetet i Oslo. Norges Handelshøyskole er også medeier i "Nyskapingsparken" i Bergen. Like fullt; spør du den jevne NHH-student, vet trolig de fleste langt mer om Telenor, Statoil eller Accenture enn om muligheten til å starte en ny bedrift. Bidrag til kommersialisering av nye forretningsideer er ikke høyt på agendaen til Norges mest prestisjefulle statlige økonomiske høyskole. Det er det heller ikke ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Der la man for få år siden ned sin innovasjonsmaster, på grunn av lave søknadstall. Jeg tror det var fordi den var for teoribasert. I Tyskland derimot, popper inkubatorene opp, både ved studiestedene og i storbedriftene. Technische Universität i Berlin alene driver hele tre inkubatorer, og har ganske imponerende resultater: 70 prosent av bedriftene som er dannet siden 2007 er fremdeles aktive, totalt har de over 1 mrd. euro i omsetning, og de sysselsetter i dag 16.000 mennesker (http://www.gruenderszene.de/allgemein/tu-berlin-centre-for-entrepreneurship ) Dette inspirerer, Deutsche Telekom har nylig startet sin egen inkubator kalt Hub:Raum og Springergruppen har sin HY. Begge kobler unge gründere på selskapet kommersialiseringevne samt uavhengige mentorer. På denne måten går universitetene opp veier som næringslivet også kan lære av.   Satsingen på å bygge opp bedrifter henger selvfølgelig sammen med at den tyske regjering har bestemt at universitetene skal understreke at gründerskap er den "tredje vei" i et mulig karrierløp – i tillegg til etablert næringsliv og  i offentlig sektor. I Sverige er Chalmers Ingeniørhøyskole i Gøteborg ledende. Der drives to inkubatorer, som siden oppstart i 1999 har skapt hundrevis av arbeidsplasser. Også Handelshögskolan i Stockholm er på hugget, som bidragsyter i "Stocholm school of Entrepreneurship". Finland har lenge skåret høyt på innovasjonsindekser (de samme undersøkelsene hvor Norge ligger på nivå med Malta og Slovenia). Koblingen mellom studiesteder og næringsliv skjedde naturlig i Finland da landet opplevde 25% arbeidsledighet ved kollapsen av det sovjetiske markedet i 1989. Nød lærer nakent næringsliv å gifte seg med akademia. Med oljepenger på bok har vi like fullt en unik mulighet til tidlig samboerskap – hvis makten vil det. Det må litt styring til For universitetene blir ikke vekstfabrikker av seg selv. I dag får forskere ære og berømmelse ved publiseringer, ikke ved kommersialisering. Skal flere forskere våge å teste ut sine ideer i et marked, må kanskje andre belønningsmekanismer enn i dag tas i bruk. Sterke TTO`er (Technology Transfer Offices) og midler fra Forskningsrådet er tydeligvis ikke nok, i og med at vi så langt ikke ser tilstrekkelig mange voksende teknologibedrifter som kan ta opp i seg overflødig arbeidskraft i fremtidens Norge. Nå trengs det trolig heller føringer i form av asiatiske tvangsekteskap fra regjeringens side enn bloggposter fra tankesmier for å få forskere og næringslivsledere i samme hus. Næringslivet går fortsatt godt og universitetene har fortsatt mer sans for grunnforskning enn den mer styrte og kommersialiseringsbare. Skal universitetene bli ledende koblingsagenter for de nye ideene, tror jeg kunnskapsministeren virkelig må ville det. Med andre ord: sterkere føringer enn i dag må legges for hvor mye universitetene skal prioritere kommersialisering av forskning fremfor andre deler av universitetenes viktige oppgaver. Skal norsk innovasjonspolitikk henge på greip, må studiestedene i større grad bli arnesteder for de nye vekstbedriftene. Da må gründerne synes i gangene både på Blindern og ved NHH i Bergen. Det gjør de ikke i noen særlig grad i dag. Det kan de i årene fremover – om Torbjørn Røe Isaksen vil det – nok.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn...

Publisert: Shifter.no, Hermund Haaland
- 30. Mars 2018

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017

Startup Israel

Featuring the entrepreneurs: Jon Medved, Our Crowd, Rob Anders, NiiO, Michael Granoff, Maniv Mobility,...

Publisert: Hermund Haaland, Nicolai Strøm-Olsen
- 05. Oktober 2017

Julens budskap og Kinas vekst

Det er ikke bare Kinas økonomi som er i utvikling, men også landets kultur. Troen på barnet i krybben...

Publisert: Minerva, Daniel Joachim Kleiven, Hermund Haaland
- 23. Desember 2016

Gründerskap som balanserer en feminin kirkekultur

Skal vi sikre menns engasjement i kirkelig aktivitet fremover, må mer til enn helgeturer i skauen og...

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 16. Desember 2016
Powered by Cornerstone