La oss hylle lærerne!

Den engasjerte voksenpersonen utgjør en forskjell.

Det norske samfunnet er frukten av gode lærere som har evnet å gi barna det de trenger for å fungere i, forvalte og videreutvikle samfunnet. Lærere som har videreformidlet en brann, en tanke, en algoritme, et verdisett. Gode personer som ikke har vært styrt av penger og statusjag. Mennesker som har evnet å se potensialet i barnet og gitt dem verktøy for å fungere i samfunnet. Det sannsynligvis største forskningsprosjektet som er utført noensinne innenfor utdanning, er utført av professor John Hattie. Studien innbefatter 80 millioner elever, 800 metaanalyser og 50 tusen mindre analyser som omhandler skoleelevers måloppnåelse. Hattie brukte 15 år på studiet og rangerer 138 ulike aspekter ved undervisningen. Konklusjonen var klar: Kontakt og interaksjon mellom lærer og elev er rangert som nummer en. Vi ser det for oss. Den engasjerte voksenpersonen som utgjorde en forskjell. Hun som fikk meg til å forstå gangetabellen. Han som endelig tok tak i mobbekonflikten. Den eneste som fikk oss til å arbeide konsentrert og som trigget den indre motivasjonen. Professor Johan From ved Handelshøyskolen BI beskriver i Aftenposten 2. februar: «Vi vet at gode lærere har helt spesielle kjennetegn…» Jeg tror disse kjennetegnene handler om mer enn faglig kunnskap. Skolen har alltid hatt disse «superlærerne» som From beskriver. De som tar på seg litt ekstra, går foran og driver skolen framover. Hva sitter vi igjen med hvis alt bare blir et regnestykke? Hvis det eneste som betyr noe er resultater målt ut fra standardiserte prøver? En ting er hvilke elever vi utdanner, noe annet er hvem som velger å bli lærere. I boka «Drive»beskriver Daniel Pink et forskningsprosjekt som konkluderer med at penger definitivt er en motivator, men bare for enkle oppgaver. Å belønne mennesker med høyere lønn og bonuser kan til og med virke mot sin hensikt når vi ønsker kreative løsninger og høyere kvalitet. Ifølge Pink er det lett å motivere folk til å bruke tid og krefter på prosjekter når de får frihet til å velge oppgaver, arbeidsteam, tid, og hvordan de skal oppnå ulike mål. De blir også motivert når de kan øke egne ferdigheter og kunnskaper, og framfor alt når de har en følelse av noe meningsfullt, som å yte et viktig bidrag eller å tjene et overordnet formål. Ja. Vi kan heve lønnen til lærerne, og antakeligvis er det riktig. Men hvilke personer ønsker vi at denne relasjonsbaserte verdiformidligsrollen skal innbefattes av? Den offentlige skolen i Norge trenger lærere med en bevisst «kallstanke». En indre motivasjon til å være en påvirkningsagent i et samfunn der mange uklare stemmer roper høyt. Samfunnet trenger verdibevisste voksne som tør være tydelig. Tydelig i sin rolle og sitt engasjement for mennesket. Vi trenger lærere som formilder hverdagsholdninger som motvirker strømninger i samfunnet vi ser rundt oss: Svart arbeid. Antisemittisme. Menneskehandel. Mobbing. Utformingen av morgendagens samfunn foregår på skolen. Og i samarbeid med hjemmet. Vi har «superlærere»i norsk skole. Det finnes trygge, reflekterte, engasjerte og dyktige voksenpersoner. Norsk skole har lærere som formidler kvalitetskunnskap preget av sunne, trygge og verdibevisste holdninger. Samfunnet trenger dem. De finnes der ute. Noen av dem har blitt motløse og redde. Vi må heie de fram. Vi må oppmuntre dem. La oss hylle lærerne!