Menneskehandel, en økonomisk kriminalitet

Menneskehandel, også kalt det «moderne slaveriet», regnes som verdens tredje største kriminelle industri. Vet du at det også finnes slaveri i Norge?

Høsten 2014 ble en ung mann fra Bangladesh pågrepet av politiet under en kontroll på arbeidsplassen. Mannen viste, til politiets overraskelse, glede og lettelse over pågripelsen. Han kunne knapt lese og visste ikke hvilket land han befant seg i. Han ble tvunget til å arbeide opp mot 80 timer i uken som renholder i restauranter og butikker i Bergen. Månedslønnen var på bare 200 kr. Den unge mannen representerer vår tids slaver. Kvinnene som du kanskje så på NRKs Brennpunkt-dokumentar tirsdag kveld (14.05), er tre andre representanter for det moderne slaveriet.

Våre slaver Hvem er disse slavene? De er gutter og jenter, menn og kvinner. Og de befinner seg i alle land i verden. I Norge er de fleste fra Nigeria og Øst-Europa, men mange kommer også fra Asia. Med «slaver» mener vi mennesker som ikke kan bevege seg fritt, som tvinges til å utføre arbeid og som ikke kontrollerer eiendelene sine. Dette tvinges de til ved bruk av vold, trusler om vold og annen skade. Dette er mennesker som på alle måter eies og kontrolleres av andre mennesker. De fleste slavene i Norge er kvinner som presses til å selge kroppen sin, men andelen slaver innen bransjer som bygg, renhold og bilpleie vokser stadig.

Norge har i dag Vest-Europas største svare økonomi. I Frekk Forlag og tankesmien Skaperkrafts nye utgivelse Norsk slaveri, hevdes det at moderne slaveri kan være med å forklare hvorfor vi ser et økt tilbud av svarte tjenester i Norge: Det moderne slaveriet er helt avhengig av svarte markeder. Kriminell praksis som ikke tåler dagens lys, skjules godt av tjenester som ikke innrapporteres. Med en kriminell handling, følger gjerne flere.

Høy profitt, lav risiko Bakmennene drives ikke først og fremst av en eller annen mørk ideologi. For de fleste er det et enkelt regnestykke som gjør at de driver slavehandel. Slavehandel er en svært gunstig økonomisk aktivitet: profitten er høy, risikoen lav. Den høye profitten skyldes at slavene i praksis er ulønnede og opererer i svarte markeder. Slaver er billig arbeidskraft, og det er lett å skaffe nye. Verden har en endeløs mengde av fattige som ikke kan lese og skrive, som bakmenn rekrutterer med lovnader om jobb, utdanning og et bedre liv i rikere land. De fordelaktige risikoforholdene skyldes i stor grad mangel på informasjon; offentlighet og myndighet er i liten grad bevisst pÃ¥ at det eksisterer en slik bestialitet i vÃ¥r egen bakgÃ¥rd. Og det er nettopp dette – mangelen pÃ¥ kunnskap – FN hevder Ã¥ være den største utfordringen med vÃ¥r tids slaveri. Vanlige borgere som du og jeg vet ikke at det finnes noe moderne slaveri. Det man ikke vet, gjør man heller ikke noe med. Om å bekjempe slaveriet For å få slutt på moderne slaveri må vi snu dette profitt-risiko-forholdet på hodet. Disse to henger tett sammen. Reduksjon av profitt kan vi kun gjøre ved å arbeide mot de svarte markedene. Det er den svarte økonomien som skaper det strukturelle rammeverket der slaveriet kan florere. Risikoen kan kun økes ved folkeopplysning og ved å kreve mer politisk handkraft mot bakmenn. Vi må tørre å si ifra til myndighetene når vi skjønner at varen og tjenesten vi kjøper, umulig kan være så billig. Vi må kreve at mennesker i vårt samfunn, som leverer tjenester til oss, behandles humant. Det gjelder deg og meg Hvordan kan vanlige nordmenn være med å bekjempe det moderne slaveriet? Vi kan begynne med å spørre om kvittering når vi handler. Får vi ikke det, kan vi ringe til politiet og anmelde aktøren. Svarte markeder gnager på tilliten i samfunnet, undergraver velferdsstaten og er uansett hva ulovlig. Og kanskje det i tillegg skjules en slave bak nettopp din handel.