Sekulær fundamentalisme

En fransk skole utviste i våres en jente fordi hun ikke kledde seg sekulært nok. Enten det er korsnekt eller skjørtelengde: Den sekulære fundamentalismen kler oss dårlig som demokratisk samfunn.
01. Juli 2015

En fransk skole utviste i våres en jente fordi hun ikke kledde seg sekulært nok. Enten det er korsnekt eller skjørtelengde: Den sekulære fundamentalismen kler oss dårlig som demokratisk samfunn.

Ordet fundamentalist brukes mye om dagen, særlig om religiøse retninger eller grupper som hevder de har et religiøst oppdrag, slik som ISIS i Midtøsten eller Ku Klux Klan i USA. Og det er ikke bare voldsbruk og makabre terroristaksjoner som får betegnelsen fundamentalisme, men også krav til klær, matvaner, alkohol og andre forhold som regulerer menneskers atferd. I vår iver etter å være et liberalt og sekulært samfunn har vi mange underlige debatter, som da enkelte stortingsrepresentanter ville foreslå forbud mot ulike klesplagg og politiet skulle få jakte en ny gruppe kriminelle, nemlig de som kledde seg feil. Heldigvis har ikke Norge kommet dit, selv om det stadig er noen som roper på et forbud. Iblant vinner de. Det gjelder for eksempel bruk av hijab i en del offentlige stillinger. Her trumfer idealet om nøytralitet friheten mange ønsker å ha til å både vise sin tro og leve i tråd med sin egen overbevisning. Det er mange mennesker som med god grunn kan si at Norge ikke møter dem med særlig mye liberalitet. Ofte blir politikken og vedtakene i Norge svært lite prinsipielle. Ved regjeringsskiftet var særlig Frp opptatt av at korset skulle tilbake på politibilene. Mange mente dette var en viktig symbolsak, fordi Norge skulle være «et kristent land». Men de som kjører i bilen skal altså ikke få vise noen religiøs identitet. De kan ikke bære et synlig kors eller bruke hijab. Her er det noe som skurrer. Vi kan altså pryde bilene med kors, men menneskene inni får ikke selv bruke det samme korset. I sosiale medier har mange rast mot det franske skolevesenet denne våren. Det hele startet i april i år. På skolen Léo Lagrange nordøst i Frankrike ble 15 en år gammel jente sendt hjem fra skolen. Det var ikke på grunn av bråk eller andre brudd på ordensreglementet. Ifølge lokale medier skal dette være en eksemplarisk elev både faglig og sosialt. Problemet til 15 år gamle Sarah var at hun gikk ikledd et langt skjørt som rakk hele veien ned til anklene. «Runway models wear long skirts/ models & its haute couture. But a Muslim does it and its a threat to secularism. #JePorteMaJupe-CommeJeVeux».  Twitter-bruker @realslimzainny er en av mange som enkelt påpeker det absurde som skjer når man skal følge det franske laïcité-prinsippet om ikke å vise tegn på sin religiøse tilhørighet. Tidligere statsminister i Frankrike, Nicolas Sarkozy har selv beskrevet fenomenet i Frankrike som «sekulær fundamentalisme». Med tittelen «den nye ortodoksien» kommenterer spaltist i Dagbladet, Håvard Nyhus utviklingen. Han skriver treffende: «Det er den invaderende vulgærsekularismen vi ser omrisset av i Frankrike. En aggressiv form for sekularisme som går langt utover sine fullmakter. Som ikke nøyer seg med å være en kritisk lyskaster, men som oppnevner seg selv til lyskilden over alle. » Når fremtidens Norge skal bygges må vi evne å bygge et samfunn med rikelig plass til ulik tro og til trosutøvelse. Innvandringen gjør at Norge får flere innbyggere med flere religioner og religionsuttrykk. Det er ingen trussel mot det norske eller tradisjonelle verdier. La oss ikke falle for fristelsen til å bli sekulære fundamentalister.

Del
Espen Ottosen var styreleder i Skaperkraft fra oppstarten og frem til august 2015. Han er nå leder for Skaperkrafts fagråd og dermed også medlem av styret i tankemsien Skaperkraft.Han er til daglig informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og daglig leder i Lunde Forlag. Han er en hyppig skribent i Aftenposten og andre medier. Han er forfatter av flere bøker. Han er utdannet teolog ved Menighetsfakultetet.
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig lederi eiendomsselskapet Cartas, medlem av Kringkastingsrådet til NRK og styreleder i stiftelsen Betanien Bergen. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Når du ikke kan stole på staten

Vi bør alle protestere når det offentlige ignorer vedtak i domstolene, eller gir innbyggere og bedrifter...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 29. Mai 2018

Staten bestemmer slektstreet

Vi liker å tro at vi blir stadig mer liberale og frie, men boken “Den liberale familie” forteller en...

Publisert: Korsets Seier, Filip Rygg
- 13. April 2018

Tolket i verste mening

Debattene blir muligens skarpere, men verken samfunnet eller politikken vinner når meningsmotstandere tolker...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 10. April 2018

Digital hets og selvskading

Det er på høy tid at vi snakker om digital selvskading og hva som ligger bak den enorme mengden med netthets.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 09. Mars 2018

Falske nyheter bør kunne straffes

Forsøk på å manipulere valg synes å bli stadig vanligere. Norge bør følge Frankrikes eksempel og bruke...

Publisert: VG, Filip Rygg
- 16. Januar 2018
Powered by Cornerstone