Tillit skapes i fellesskap

Tillit kan ikke måles i graden av likhet og ulikhet alene, slik Kristin Clemet og Marte Gerhardsen synes å anta. Tillit handler primært om kvaliteten i våre mellommenneskelige relasjoner.
03. Juli 2015

Tillit kan ikke måles i graden av likhet og ulikhet alene, slik Kristin Clemet og Marte Gerhardsen synes å anta. Tillit handler primært om kvaliteten i våre mellommenneskelige relasjoner.

(Publisert i forbindelse med en lengre debatt mellom de ulike tankesmiene om tillit og økonomi) Forskere har nylig bekreftet at det var den høye grad av tillit som skapte den særegne nordiske velferdsstaten, ikke omvendt (forskning.no 9.2.2012). Skal vi vurdere borgernes evne til å vedlikeholde en høy grad av tillit seg i mellom i årene som kommer, bør vi derfor ikke kun se til økonomiske termer og til diskusjonen om likhet og ulikhet, slik Clemet og Gerhardsen gjør.

Vi bør heller forsøke å forstå hvorfor vi i nord har hatt tillit til hverandre, også til dem vi ikke kjenner – og hvilke kulturelle kvaliteter som har skapt og vedlikeholdt denne. ”Tillit bygges på åpenhet, ærlighet og respekt”, skriver Mats Larssen fra Norsk Psykolog Forening på sin blogg (02.12.13).

Dette forutsetter for det første tette sosiale bånd, noe som det er tegn på at svekkes i vår tid. I sin rapport om vår tids største sosiale utfordringer, skriver FAFO på vegne av Røde Kors (2009) at økende ensomhet, økende psykiske lidelser blant barn og unge og økende spenninger mellom etniske grupper er noen av tendensene. Vi vet at nesten halvparten av Oslos innbyggere i dag bor alene. Det i seg selv må ikke bety at sosiale bånd svekkes, men man må kunne anta at det er en sammenheng mellom økende ensomhet og antall aleneboende.

For det andre forutsetter tillit ærlighet. Det er tegn på at vi blir mer uærlige, ikke mindre. Når Kripos og Skatt Øst i fjorårets rapport om omfanget av svart arbeid i byggebransjen estimerer størrelsen på dette til om lag 125 milliarder kroner årlig, er dette et svimlende tall. Det er om lag 10% av størrelsen på statsbudsjettet. Selv om tallmaterialet ikke gir rom for påstander om en økning av svart arbeid over tid, er det uansett en pekepinn på den manglende ærlighet vi faktisk fremviser. Tall fra Finans Norge, presentert i Aftenposten 28.6.15, viser at det ble oppdaget forsikringssvindel for en halv milliard kroner i fjor. Svindlerne viste seg å være fra alle samfunnslag. Antakeligvis er mørketallene store.

Da min farfar bygde rekkehus etter krigen, var han en del av et boligbyggelag som sammen bygde sine hus på kveldstid. Da min far på 80-tallet fikk lån til enebolig, var ”dugnad” et hyppig brukt virkemiddel for å dra byggeprosjektet i land. I min tid kjøper vi billig arbeidskraft fra Polen.  Kort sagt gjør vi færre store prosjekter i fellesskap. Og heri ligger en utfordring.

Bruker vi ikke tid sammen, enten det er i nabolag, i idrettslag eller i kirke, kan vi tjene så likt eller ulikt vi bare vil. Om alle sitter i syden i stedet for å bidra i dugnaden, vedlikeholder vi ikke det forfedrene våre skapte. Det som kommer til å forme graden av tillit i vårt norske samfunn de neste tiårene, er ikke primært om naboen tjener 200.000 kroner mer eller mindre enn meg. Vel så vesentlig er det om vi fortsatt tar oss tid til å drikke kaffe med naboen eller trene fotball med naboens pode. Penger er ikke alt, selv ikke når vi skal måle vår felles tillit.

 

Illustrasjonsfoto: Thad Zajdowicz / sxc.hu

Del
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Mer fra samme forfatter

Populister som bygger murer, undergraver kristne verdier

Selv om de hevder å forsvare kristendommen i Europa.

Publisert: Aftenposten, Hermund Haaland, Øyvind Håbrekke
- 11. November 2019

Bystyret, politikken og Vårherre

Fremveksten av kristne småpartier og populistiske partier som løfter «kristenfanen» høyt gjør det nødvendig...

Publisert: Fædrelandsvennen, Hermund Haaland
- 25. September 2019

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019
Powered by Cornerstone