Drøye russelåter, dataspill og filmer

Samtidig som vi gjennom holdningskampanjer, opprop og andre gode initiativ prøver å bekjempe voldtekt, aksepteres russelåter, dataspill og filmer hvor overgrep er helt greit.
07. Mars 2017

I forrige uke kunne vi nok en gang lese om hvordan russen (denne gang på Amalie Skram vgs) går langt over streken. Jeg har ikke veldig lyst til å gjenta teksten, men kort fortalt beskrives jenter som horer og man ønsker overgrep mot barn. Etter å ha blitt konfrontert med den svært drøye låten, sier russepresidenten til Bergens TIdende at han selvsagt ikke står inne for låten til russebussen “Playboy 2017” som han og en rekke andre bergensruss skal kjøre rundt i denne våren.

Selv om jeg tror på russepresidenten når han hevder han ikke står inne for overgrep mot barn, er det på ingen måte greit at disse låtene er blitt en del av russekulturen i Norge. For dette er ikke første gang, trolig heller ikke siste gang. Og da må vi spørre oss hvorfor det har blitt slik. Kan det være andre ting i vår kultur som er like drøyt? Dette har vel ikke oppstått i et vakuum?

For noen år siden engasjerte norske rødstrømper seg mot dataspillet Grand Theft Auto (GTA). Et spill hvor man beveger seg rundt i en by med ulike utfordringer, for å stige i den kriminelle underverdenen. Kvinnefronten ville stoppe salget av GTA fordi det inneholdt scener med svært grov vold mot kvinner.

De som forsvarte GTA viste til ytringsfriheten og at kulturuttrykkene ofte skapte debatt. Jeg kan godt forstå det, ihvertfall som et argument mot offentlig sensur. Spørsmålet er vel egentlig ikke hva som er eller bør være lov, men hva som er bra, hva som er godt for oss.

Da Daisy Elizabeth Sjursø i Kvinnefronten ble spurt av pressfire.no om ikke dette var et angrep på ytringsfriheten, avviste hun det med å si at:

– Nei. Forskjellen er at i spill så utfører man handlingene selv. Jeg har hørt unge som sier «lets kill some hoes». Det blir et stigma mot prostituerte.

Som pappa til tre gutter har jeg i hvertfall et ansvar. Skal jeg bli overrasket dersom de også lager grufulle russesanger hvis de får spille GTA hjemme? Eller hva med TV-seriene hvor voldtekt tas inn som en sjokkerende effekt, ikke for å fortelle en viktig historie, men for å skape en råhet. Vil mine gutter være upåvirket av å se slike filmer?

For en del år siden presenterte et forskerteam fra University of Birmingham sine funn etter å ha gått igjennom data fra flere undersøkelser rundt effekten av medievold på barn. Ikke uventet fant de tydelige tegn på en sammenheng mellom mengden vold unge barn så i media, og hvor aggressiv leken og oppførselen deres ble.

Samtidig er det en del uenighet i fagmiljøene i hvor mye det påvirker og i hvilke sammenhenger. Det er ikke alt som får direkte effekt, som for eksempel voldelige spill og voldelige handlinger. Men noen peker på hvordan holdninger og preferanser påvirkes.

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Arne Johan Vetlesen skrev i 2011 om forråelsens kultur(Aftenposten 18.10.11), hvor han blant annet påpekte hvilke konsekvenser brutale voldsspill kan få og hvordan vi stadig vil etterspørre grovere ting.

- Volden blir stadig voldsommere, akkurat som pornoen blir stadig grovere. Psykologisk medfører dette en tilvenning. Det som første gang gjorde sterkt inntrykk og skapte frykt og avsky, vil etter gjentagelser ikke oppfattes som voldsomt; i stedet øker hungeren etter sterkere fremstillinger.

Jada, jeg vet at mange vil lese dette som moraliserende og naivt. Men la gå, akkurat dette er veldig viktig for meg, såpass viktig at du gjerne må kalle meg moraliserende. Samtidig så må det presiseres at jeg med dette ikke ønsker å hevde at det å spille GTA gjør at man får et forkastelig kvinnesyn. Et barn påvirkes av langt mer enn hva man spiller av dataspill. Jeg har selv spilt mye rart.

Norge har som de fleste andre land tragisk store voldtektstall. Det har ikke én enkelt forklaring. Det er komplekst, men vi bør ihvertfall ikke undres over hvorfor vi strever når vi samtidig sier at det er greit å voldta på spill, se filmer hvor tortur er underholdning og ha russebusser hvor kjenningsmelodien er overgrep mot 13 år gamle barn.


Hilsen moralisten.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig lederi eiendomsselskapet Cartas, medlem av Kringkastingsrådet til NRK og styreleder i stiftelsen Betanien Bergen. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Nå må mennene rydde opp

Etter flere uker med #metoo har en rekke menn blitt avslørt. De tragiske avsløringene må føre til mer...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 15. November 2017

Vi trenger velferdsbyggerne

I forbindelse med fjorårets skattelister, er det nok en gang kritisk søkelys på de som har investert...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Oktober 2017

Nødhjelp på hemmelig adresse

På hemmelig adresse og uten statsstøtte mottar papirløse innvandrere livsnødvendig helsehjelp av frivillige...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Oktober 2017

Gründere som lykkes

Vi snakker stadig mer om startups og behovet for flere gründere, men drømmen om et alternativ til oljen...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 03. Oktober 2017

Muslimer som trenger oss

Mer enn 300 000 statsløse mennesker flykter nå for livet i Myanmar. Det er ikke nok å bare fordømme volden.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 19. September 2017
Powered by Cornerstone