Kommer de og henter oss, også?

Hvis en godt integrert bioingeniør som har bodd 17 år i Norge kan kastes ut, hvem er da trygg? Vi må slutte å leke med folks liv.
17. Januar 2017

Historien om 30 år gamle Mahad Adib Mahamud som nå skal kastes ut av Norge, har opprørt mange. Han mister statsborgerskapet sitt etter å ha bodd i Norge i 17 år. Mahamud hadde sin ungdomstid i Brumundal, utdannet seg til bioingeniør og har nå bygget hus til seg og sin familie i Nittedal utenfor Oslo.

Hvilken forbrytelse har Mahamud begått? UDI mener han er fra det lille landet Djibouti, og at Mahamud således løy om at han kom fra Somalia da han ankom Norge. Det hjelper ikke at myndighetene i Djibouti benekter dette, og at Mahamud selv har papirer som beviser noe annet. Denne håpløse situasjonen gjør den norske bioingeniøren statsløs.

Mahamud er ikke alene. Ifølge TV 2 jobber UDI med å frata flere hundre mennesker statsborgerskapet. Under den såkalte “asylkrisen” fikk UDI tilført 200 ekstra stillinger. Disse har regjeringen latt UDI beholde, men da mot klare føringer fra statsråd Sylvi Listhaug om at de skal gå igjennom gamle saker for å avdekke personer som løy om sin identitet da de søkte asyl.

Det er lett å tenke at Mahamud-saken handler om hvor vel integrert han er og at det i seg selv er grunn nok til at han skal få bli. Det ville vært en dårlig strategi for norsk asylpolitikk. Integrering er et absolutt krav, men det kan ikke være om du har klart å få deg en utdanning eller ikke, som avgjør om du skal behandles skikkelig. Hovedpoenget i denne saken er at det er hårreisende å gjøre folk statsløse så mange år etter og på så svakt grunnlag.

Ingen av oss ønsker et asylsystem hvor de som lyver om egen identitet, belønnes med opphold. Selvsagt må UDI også kunne følge opp avsluttede saker. Men det er flere spørsmål som melder seg i de eldste sakene: Når er en sak foreldet? Hvordan er det mulig å bevise noe nå? Er nye vedtak mulig å iverksette? Og hvem sitter bevisbyrden?

Jusprofessor Mads Andenæs er en av dem som har reagert sterkt på avgjørelsen om å gjøre Mahamoud statsløs.

– For det første så ligger bevisbyrden på myndighetene. Det er svært vanskelig å føre beviser for en 17 år gammel sak. Etter hva jeg forstår, er de langt unna å kunne føre tilstrekkelige beviser. For det andre må man ta forholdsmessige hensyn. Han har familie og jobb i Norge, noe som må veie tungt og som gjør vedtaket grovt urimelig, sa Andenæs til TV2 i forrige uke. Han uttalte også at han “aldri har sett noe lignende i Norge før”.

Statsløs blir man når ingen land anerkjenner din identitet. Opp gjennom historien har mange opplevd denne skjebnen. Særlig kan kriger føre til at store grupper mister tilknytning til en spesifikk nasjon. Norsk asylpolitikk er en annen grunn til at mennesker bli statsløse. Se bare på statistikken for dem som har mistet sitt statsborgerskap i Norge de siste årene. Fra 2012 til i dag, har kun 9 av 135 blitt sendt tilbake. Mye av dette skyldes at mottakerlandene nekter å ta dem i mot.

Hva skjer når man er statsløs? Som statsløs mangler man mange grunnleggende rettigheter og valgmuligheter som vi andre tar for gitt. I følge SSB har vi 2400 statsløse i Norge, mens det på verdensbasis er 12 millioner statsløse(tall fra FN sambandet). De som er statsløs har for eksempel ikke rett til å jobbe, står uten nødvendig helsehjelp og de vil ha problemer med å reise.  

Som statsløs kan du ikke sendes noe sted, og fordi man mangler lovlig opphold i Norge kan man heller ikke søke om statsborgerskap i Norge. Du er med andre ord i limbo. Dette har man forstått i flere europeiske land. Ifølge NOAS har ti land i Europa innført beskyttelsesprosedyrer for statsløse, som åpner for innvilgelse av oppholdstillatelse på grunn statsløshet. I Norge er strategien ganske motsatt. Her vil vi gjøre flere statsløse.

For noen uker siden ble det kjent at den islam-kritiske forfatteren, Ayaan Hirsi Ali, skal samarbeide med Sylvi Listhaug. Den innvandringskritiske ministeren fant altså tonen med en som løy da hun flyktet til Europa. Hun måtte lyve for å få nødvendig beskyttelse. Kanskje det er noe å tenke på nå som UDI går etter Mahamud og andre som kom hit som barn for mange år siden.

Selv har jeg en femåring som tenker mye på norske asylregler. Vi har prøvd å beskytte han fra for mange sterke inntrykk via nyhetene, men noe får han med seg, takket være NRK Supernytt. En dag spurte han ettertenksomt: Kommer de og henter oss også?
Selv om det ikke er noen grunn til å tro det, er det ikke rart hvis mange tenker slike tanker.

Del
Filip Rygg er leder i Tankesmien Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har flere ganger møtt som vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til jobben i Skaperkraft, er Rygg nå også konsulent innen eiendomsutvikling, samt styreleder i stiftelsen Betanien. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg
Mer fra samme forfatter

Vi tror deg

Først er man offer for en grusom kriminalitet, deretter blir man ikke trodd og den antatte gjerningsmannen...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 16. Februar 2017

Landet bygges ikke med omkamper

Arbeiderpartiet lover å innvilge skilsmisse til tvangssammenslåtte kommuner. Donald Trump opphever Obamacare....

Publisert: Dagsavisen, Filip Rygg
- 01. Februar 2017

Russisk propaganda

Nå som mange lar seg sjarmere av Vladimir Putin, er det verdt å minne om hva som skjer under den...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 10. Januar 2017

Hva blir vår tids evangelium?

Alt ettåringen min ønsket seg var en stor pappeske. Alt ettåringen hennes hadde var en stor pappeske.

Publisert: VG, Filip Rygg
- 26. Desember 2016

Håpløs jakt på kristne symboler

Glem debatten om skolegudsjenesten, ikke gir den personlig frelse og sett opp mot debatten om et livssynsåpent...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 21. Desember 2016
Powered by Cornerstone