Vakkert budsjett-kaos

For få år siden ble statsbudsjettet diktert av regjeringen. Nå er det opp til Stortinget å forhandle, og det kan heldigvis være både komplisert og svært tidkrevende.
07. Desember 2016

Regjeringen ble ikke felt på 15 øre økt bensinavgift. Det ble heller ikke noe kabinettspørsmål. Lørdag fant de fire ikke sosialistiske partiene sammen og det ble budsjettenighet. Det var få som trodde dette på fredag, men hardt arbeid ga gode resultater. Noen mener dette er svakt lederskap, at det er borgerlig kaos og dårlig politisk håndverk. Spør du meg er dette vakkert. Det kalles demokrati og folkestyre.

En av dem som kritiserte budsjettforhandlingene var Ap-leder, Jonas Gahr Støre. Like etter enigheten sa han til Dagbladet(3.12.16) at det hadde vært uker og måneder med kaos. Det var først nå man ifølge Støre kunne begynne å diskutere politikk igjen. Mener han virkelig det? Dette såkalte “kaoset” har jo nettopp handlet om politikk og om politiske forskjeller som må brynes på hverandre.

Ellers som politisk redaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen så glimrende skrev i helgen: Heller enn å bekymre seg for at partier er uenige når det norske samfunnet står overfor betydelige og til dels smertefulle endringer, bør man være skeptiske til konfliktskye politikere. Det er slike politikere som kan forhindre at motsetninger i befolkningen kommer til uttrykk i det politiske systemet. Formålet med demokratiske institusjoner er ikke å hindre åpne konflikter, men å håndtere dem.

Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene. Sitatet fra Winston Churchill er verdt å minne om nå som mange har frustrert seg de siste ukene. Selvsagt er det slitsomt når saker drar ut i tid, men alternativet er altså verre. Som velgere ønsker vi vel politikere som forhandler på vegne av våre stemmer for å sikre best mulig valuta for det tillitsvotumet de har fått?

Man kan si mye om statsbudsjettet. Det er lett å peke på mangler. Som Jonas Gahr Støre, synes også jeg det er underlig at man ikke gjør mer for å bekjempe arbeidsledigheten. Det er også forunderlig at man i så liten grad evner å gjøre mer fremtidsrettede grep for å møte fremtidens behov for nye arbeidsplasser. I stor grad handler budsjettforliket om partienes kjernesaker, og der er det selvsagt mange godbiter.

Endelig har man fått et skikkelig klima-budsjett, det er for all del lite som er mer fremtidsrettet enn akkurat det. Det er også fint å merke seg satsingen på de minste barna, med flere lærere og mer penger til familiene. Dette er også et område som er viktig for fremtidens Norge.

Årets budsjettavtale var siste eksamen for de fire samarbeidspartiene. Om under ett år skal velgerne gi sin dom og det er usikkert hvem som til slutt skal sitte rundt Kongens bord. For statsminister Erna Solberg var det selvsagt svært viktig å vise styringsdyktighet og for Frp var det like viktig å fortelle velgerne at de klarte å skjerme noen profilsaker. For de to andre, Venstre og KrF var dette mer komplisert. I tillegg til å ha behov for å vise velgerne at man sikrer viktige saker, handler siste budsjett unektelig også om hva som skjer etter valget i 2017. Kanskje er det nettopp derfor denne budsjettrunden var ekstra frustrerende for Ap-lederen.

Samtidig er 2017 langt fra avgjort. Nå har de fire partiene vist at de klarer å styre sammen. De har også vist velgerne at det er store forskjeller. Og da må vi huske at det handler om langt mer enn budsjettsaker. Asylpolitikken er et ord som har skapt splid hver dag i snart fire år.

SV-leder Audun Lysbakken mente Venstre og KrF burde felt regjeringen denne uken. Han var ikke imponert over gjennomslagene til de to sentrumspartiene og trakk særlig frem sosialpolitikken og den mye omtalte “bilpakken”. Det var nok ikke mange i Venstre og KrF som ønsket å felle regjeringen nå, i hvertfall ikke på budsjettet. Asylpolitikken hvor afghanske barn sendes ut i høyt tempo er langt verre enn samtlige budsjettposter.

Paradokset er likevel at her er det et svært bredt flertall på Stortinget, slik det også ofte er i krevende klimasaker. Det beste Støre kan gjøre er derfor å se nettopp på disse saksfeltene etter at stemmene er talt opp neste høst.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig lederi eiendomsselskapet Cartas, medlem av Kringkastingsrådet til NRK og styreleder i stiftelsen Betanien Bergen. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Nå må mennene rydde opp

Etter flere uker med #metoo har en rekke menn blitt avslørt. De tragiske avsløringene må føre til mer...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 15. November 2017

Vi trenger velferdsbyggerne

I forbindelse med fjorårets skattelister, er det nok en gang kritisk søkelys på de som har investert...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Oktober 2017

Nødhjelp på hemmelig adresse

På hemmelig adresse og uten statsstøtte mottar papirløse innvandrere livsnødvendig helsehjelp av frivillige...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Oktober 2017

Gründere som lykkes

Vi snakker stadig mer om startups og behovet for flere gründere, men drømmen om et alternativ til oljen...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 03. Oktober 2017

Muslimer som trenger oss

Mer enn 300 000 statsløse mennesker flykter nå for livet i Myanmar. Det er ikke nok å bare fordømme volden.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 19. September 2017
Powered by Cornerstone