Kan Kristiansand kommersialisere?

I Kristiansand går fremveksten av et økosystem for gründerskap imponerende raskt. 1000-kroners spørsmålet er om bedriftene som dyrkes frem klarer å vokse.
15. September 2016

Hvis vi maler med bred pensel er det ikke vanskelig å kåre vinnerne og taperne av de siste 200-års næringshistorie. Fra den industrielle revolusjons begynnelse ble håndlagde produkter utkonkurrert av tilsvarende industriprodukter. Med andre ord: Arbeiderne vant. Håndverkerne tapte. Befolkningen i byene utviklet seg fra å stort sett å være selvstendig næringsdrivende til stort sett å være ansatte.

På 2000-tallet var det åpenbart at arbeiderklassen var på retur. En vanlig spådom om det 21ste århundre var at vinnerne ville være høyt utdannede med fast ansettelse som utviklet nye kunnskapsprodukter som ble produsert i Asia, mens norske arbeidere ble utkonkurrert av billig arbeidskraft i Kina og de resterende norske håndverkerne ble utfordret av billigere EU-borgere.

Spådommen fra begynnelsen av 2000-tallet er nesten riktig. Mennesker med høy utdannelse gjør det som regel godt. En nedside som ikke så mange så for seg var at også folk med høy utdannelse ville bli midlertidig ansatt ved norske universiteter, høgskoler eller museer.

Det folk virkelig ikke så for seg var at vi skulle få en liten håndverksrevolusjon I norske byer. I dag dukker det stadig opp flere av det våre fedre ville kalt bruktbutikker – men som i dag omtales som vintage-butikker, og det er blitt trendy å sy, å brygge øl eller å strikke. For 20 år siden var dette kjærkomne hobbyer for besteforeldregenerasjonen. Det var fritidssysler mange trodde ville dø ut.

Dette gjelder selvsagt ikke bare øl og klær. I boken Konkurransekraft forteller leder Jan Egbert Sol ved TNO (nederlands svar på vårt Sintef) at i hele Europa blir kunden langt mer involvert i produktenes utvikling. Det vil føre til en vekst i 3D printere i industrien, i ny småskala industri og også en renessanse innen håndverk.

Resultatet kan være at det 21ste århundre blir et vendepunkt. Fra å ha hatt en utvikling de siste 200 årene mot større selskaper kan vi kanskje få en utvikling med flere selvstendig næringsdrivende. Det er akkurat denne trenden som kommer til syne i Kristiansand med ny maker-space og coworking stedet kalt CoWorx.

Økosystem i sentrum

De byer som klarer å dyrke frem suksessfulle gründere har til felles at de har utviklet dynamiske økosystemer. Økosystem er et buzz-ord, men hva betyr det egentlig? Vi tolker det som en konsentrasjon av forskjellige aktører innen en bransje som samarbeider.

For å ta Berlin som eksempel så har du etablerte institusjoner som Inkubatoren Hub:raum og Technische Universität, som gjerne samarbeider med coworkingsteder som Betahaus eller The factory om å skaffe kapital eller know-how. Alt gjør det jo relativt lett å orientere seg i gründermiljøet i Berlin, noe engleinvestorer synes er veldig spennende. Det gjør det lettere å komme i kontakt med lovende bedrifter å investere i.

Overført til hjemlige trakter blir det lettere for CoWorx å lykkes hvis også Makerspace Norway lykkes.  Vi kan finne en parallell i kunstverdenen. Kristiansand Kunsthall tjener på at Sørlandets Kunstmuseum fungerer godt. Vi beskriver dette som at sterke aktører setter en by på kartet, noe som igjen er med på å dyrke frem nye dyktige folk.

At institusjonene ligger sentralt er viktig. Da blir det lettere å samarbeide fordi det enkelt å møtes. Og det blir enklere å stikke bort til «naboen» for å finne ut hvordan et problem kan løses. Kunnskapen flyter enklere.

Kommersialisering.

Det store spørsmålet er om det fremvoksende økosystemet i Kristiansand vil klare å bygge store selskaper eller om økosystemet vil dyrke frem små bedrifter med relativt lav verdiskapning. Utfordringen med mange av de nye bedriftene som vokser frem i Norge og Europa er at de ikke klarer å kommersialisere. Alt for mange består av en person som kan håndverket og brenner for produksjon, men i liten grad klarer å finne markeder.  

Den åpenbare løsningen på dette er selvsagt å bygge et team der man har både produksjonskompetanse og salgskompetanse. I mange tilfeller er det likevel ikke så lett. Den kanskje beste løsningen er å bygge opp mindre kommersialiseringsinkubatorer. Dette er ikke Innovasjon Norge, der bedriftene søker støtte, men tvert imot åpne fagområder hvor en kan få hjelp eller kjøpe kommersialiseringstjenester. Kanskje inkubatoren Inventus Sør kan bli en slik motor for å kommersialisere nye bedrifter. Målet må være at bedriftene som starter i Kristiansand tenker internasjonalt fra dag én.

Dette handler selvsagt ikke bare om å tjene penger eller lykkes som gründer. Det handler også om å opprettholde dynamiske byer i Norge. For at en by skal lykkes må den produsere noe som verden faktisk vil ha – og er villig til å betale for.

 

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Nicolai Strøm-Olsen er redaktør i Frekk Forlag, forfatter og gründer. I 2009 var han co-gründer av magasinet KUNSTforum og i 2010 ble Frekk Forlag stiftet. Strøm-Olsen har skrevet bøkeneHans Gude - En kunstnerreise(2015) og vært medforfatter på bøkeneBykamp(2014) ogNorsk Slaveri(2014). Han arbeider fortiden med med bokserienKonkurransekraft.Strøm-Olsen er en aktiv samfunnsdebattant.
Mer fra samme forfatter

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017

Startup Israel

Featuring the entrepreneurs: Jon Medved, Our Crowd, Rob Anders, NiiO, Michael Granoff, Maniv Mobility,...

Publisert: Hermund Haaland, Nicolai Strøm-Olsen
- 05. Oktober 2017

Vi er livredde for å oppfattes som dårligere enn andre

Norge kan lykkes som gründerland. Vårt problem er ikke janteloven, men at vi har en for snever definisjon...

Publisert: Dagbladet, Nicolai Strøm-Olsen
- 30. September 2017

Økende klasseskiller med kreativitetens urbanisering

Europeiske byer minner stadig mer om Tel Aviv. Det kan føre til stigende klasseskiller.

Publisert: VG, Nicolai Strøm-Olsen
- 24. September 2017

Julens budskap og Kinas vekst

Det er ikke bare Kinas økonomi som er i utvikling, men også landets kultur. Troen på barnet i krybben...

Publisert: Minerva, Daniel Joachim Kleiven, Hermund Haaland
- 23. Desember 2016
Powered by Cornerstone