Påskeegg, krim og oppstandelse

Jeg har gledet meg til påsken et helt år! Endelig! Påsken er både en viktig markering av noe som skjedde for 2000 år siden, og det er en deilig familietid.
22. Mars 2016

Vi holder i disse dager på med en av familien Ryggs store familietradisjoner: skattekartene som avslører hvor påskeharen har gjemt påskeeggene. Ungene som for lengst må ha skjønt at det er far som lager disse rare kartene, venter i stor spenning til (lang)fredag for å gå på ny jakt. I postkassen skal det nemlig ligge to kart som åpenbarer en uforsvarlig stor mengde smågodt.

Det er mulig ungene lurer meg. De har nok sett hvor gøy far synes dette er og spiller derfor kanskje bare gladelig med. Jeg vet ikke. Når vi er ferdig med skattejakten er det tid for brettspill, historier og enda mer snop.

I motsetning til julen som for min del preges av stress knyttet til gaver og ganske mange ritualer, er det noe friere og litt enklere med påsken. Smak og behag er forskjellig, og det er nok mange som er uenig med meg, men jeg liker altså påsken bedre enn alle andre friperioder og høytider.

Hva er kristendommens viktigste høytid? Jeg hørte forleden en interessant og illustrerende historie om dette. Spørsmålet ble nemlig stilt av en ansatt i UDI da en konvertittsak skulle avgjøres. Konvertitten som kom fra et land hvor det å skifte tro er svært risikabelt, svarte kjapt: -Det er påsken!

Men spørreren var ikke enig. I følge representanten fra UDI som skulle avgjøre hvorvidt beskyttelsesbehovet var reellt, var det julen som er den viktigste kristne høytiden. UDI-representanten tar grundig feil, men det gjør nok mange andre også.

I to setninger kan påsken forklares med at det var tiden da Jesus døde og stod opp igjen for å ta all straff og alle verdens ugjerninger på seg. Han ble en bro mellom mennesket og Gud, vi ble forsont. Selvfølgelig er Jesu fødsel også viktig, men hele poenget med at han kom til jorden var altså det som markeres i påsken.

Om man er troende eller ei, det som skjedde for 2000 år siden er stort og viktig. Vi mennesker finner på mye rart og det har ofte vært slik at de som kaller seg troende, dessverre skygger for Jesus pga sine menneskeskapte bud, fordømmende pekefingre og egen håpløs livsførsel, men historien om Jesus er så sterk at den bør inspirere uavhengig personlig ståsted og erfaring med andre troende.

Radikal nestekjærlighet, et ukrenkelig menneskeverd og alltid på parti med de svakeste er ting vi trenger mer av.

Tidligere utviklingsminister og SV-leder, Erik Solheim, beskrev det godt i en tale for noen år siden: – Jesus er unik. Han er det mennesket som har preget verdenshistorien mest. At en fattig gutt fra Nasaret skulle prege historien på denne måten hadde ikke høye odds. Det var ingen grenser for hvem Jesus omfavnet, samtidig var hans budskap radikalt. Han sa: Elsk deres fiender. Det er krevende. Å elske sine nærmeste kan jo alle gjøre.

Hvis vi kan glemme debatten om antall flyktninger, type regler og forskjellig retorikk, kanskje det nå er tid for å snakke litt om hvordan vi møter enkeltmenneskene. Kanskje det kan være noe å reflektere over i påsken? Kan vi la oss inspirere av denne mannen som levde for 2000 år siden?

Er alle mennesker like mye verdt når vi gjør opp status? Er vi solidariske med de som trenger det mest? Må du gjøre samfunnsnytte for å være velkommen? Hvordan ville vi ønsket å bli tatt i mot? Kan vi prøve å leve etter bibelverset om å gjøre mot andre slik vi ønske at andre skal gjøre mot oss?

Det er påske. Det er ikke tid for en bombastisk tirsdagsspalte. Det er tid for refleksjon. Vi kommer mer bombastisk tilbake om en uke. Nå er det tid for fri og litt ferie. Tid for påskeegg, påskekrim, påskerebus og annen hygge. Selv skal jeg straks stenge av mobilen. Det blir både fælt og fint. Mest fint.

God påske!

PS! Her en rask gjennomgang av hva som skjer de ulike dagene og hva som dermed er grunnen til at vi fikk denne høytiden:

Palmesøndag rir Jesus inn i Jerusalem og hylles som konge hvor det blant annet legges ut palmeblader.
Skjærtorsdag spiser han sammen med disiplene for siste gang og etablerer det vi i dag kjenner som nattverden.
Langfredag blir Jesus korsfestet på Golgata og dør for all verdens ugjerninger.
Påskedag gjør han døden til skamme og står opp igjen.
2. påskedag fortelles det blant annet om hvordan han møter to disipler og snur opp-ned på deres liv slik at de omvender seg.

 
Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig lederi eiendomsselskapet Cartas, medlem av Kringkastingsrådet til NRK og styreleder i stiftelsen Betanien Bergen. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Nå må mennene rydde opp

Etter flere uker med #metoo har en rekke menn blitt avslørt. De tragiske avsløringene må føre til mer...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 15. November 2017

Vi trenger velferdsbyggerne

I forbindelse med fjorårets skattelister, er det nok en gang kritisk søkelys på de som har investert...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Oktober 2017

Nødhjelp på hemmelig adresse

På hemmelig adresse og uten statsstøtte mottar papirløse innvandrere livsnødvendig helsehjelp av frivillige...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Oktober 2017

Gründere som lykkes

Vi snakker stadig mer om startups og behovet for flere gründere, men drømmen om et alternativ til oljen...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 03. Oktober 2017

Muslimer som trenger oss

Mer enn 300 000 statsløse mennesker flykter nå for livet i Myanmar. Det er ikke nok å bare fordømme volden.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 19. September 2017
Powered by Cornerstone