Vi må snakke mer om selvmord

550 mennesker tar livet sitt hvert år. Det tidobbelte prøver. Til tross for internasjonale forpliktelser gjør vi alt for lite for å forebygge selvmord.
26. Januar 2016

Som medlem i Verdens Helseorganisasjon(WHO) har Norge forpliktet seg til å innføre tiltak som reduserer antall selvmord med 20 % innen 2020. Dersom vi skulle lykkes nå betyr det at mer enn 600 mennesker reddes de neste årene. Underlig nok ser vi lite igjen av dette i statsbudsjettet, der er det kun avsatt et mindre millionbeløp til å gjennomføre den nasjonale handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading.

I følge en større rapport fra WHO tar 800.000 mennesker selvmord hvert år.

Den søramerikanske landet Guyana er det stedet i verden med høyest antatt selvmordsrate i 2012, med 44 selvmord per hundre tusen innbygger. Norge ligger omtrent på det internasjonale gjennomsnittet som er elleve selvmord per hundre tusen innbygger. Sett opp mot andre dødsårsaker, er dette høye tall. Ta for eksempel antallet drepte i trafikken som “bare” er 125 i løpet av ett år(Vegdirektoratet, 2015).

Med mer enn 275.000 innbyggere i Bergen, må vi regne med at mellom 25 og 35 bergensere tar livet sitt hvert år. En hel skoleklasse. I tillegg til den enorme tragedien for denne gruppen, er det selvsagt mange flere pårørende som står igjen med en beskjed som er svært tung å svelge.

Når mennesker tar selvmord blir det sjelden en mediesak. Mange mener at omtale kan gi smitte-effekt, noe jeg absolutt tror er sant. WHO har til og med laget en egen veiledning for mediene i hvordan selvmord skal omtales. Samtidig er det ikke til å komme bort i fra at omtale ofte gir politisk handling. Det er gjennom medieomtale det kan dannes press for å få på plass nye tiltak. Kanskje er det denne (nødvendige) forsiktigheten i mediene som gjør at det skjer for lite for å forebygge selvmord og selvskading i Norge.

Ved noen anledninger har vi hatt en debatt om sikringstiltak på de store broene. Høye rekkverk og kameraovervåking er på plass flere steder. Men selv om dette er tiltak som både er lett å kreve, lett og gjennomføre og som også gir effekt, vet vi ikke om de gir effekt utover den enkelte broen. Blant annet viser noen tall fra Canada at brosikringen bare flyttet selvmordene til andre steder(NRK 9.3.12).

Norge har over 17.000 broer, i følge tall NRK hentet inn i 2012, vil det trolig koste 2 mill per bro å sikre dem. Vegdirektoratet planlegger nemlig å sikre hundre broer nær byområdene. Vi har liten grunn til å protestere på sikringen, men det spørs om dette er reell selvmordsforebygging.

Forsker Mark Senoyr ved Universitetet i Toronto er blant dem som spør om pengene ikke heller kunne blitt brukt til hjelpe de som er i risikosonen:
– Alternativet er å bruke det samme beløpet på bedre behandlingstilbud for folk med psykiske og mentale lidelser.

Køene for å få hjelp med psykiske lidelser er et klassisk eksempel på hva det offentlige bør ta ansvar for å gjøre noe med. Men også vi som enkeltmennesker kan utgjøre en stor forskjell for menneskene rundt oss. Det er mye legedom i å bli sett. Det gjelder oss alle. Det er utrolig hva omsorg kan utrette.

50 - 75 prosent av alle som begår selvmord vil i forkant prøve å varsle noen om deres intensjoner. Det skriver psykologspesialist Sondre Risholm Liverød på webpsykologen.no. Han sier også at “kun 10% av de som begår selvmord er psykotiske eller lider av en alvorlig mental lidelse. De fleste fungerer fint i sitt daglige liv.” Sondre Risholm Liverød ber oss ta varslene alvorlig, og ikke bare prøve å rasjonalisere dem bort.

Denne teksten er ikke skrevet for å gi noen dårlig samvittighet, men for å oppmuntre til å lytte til de faresignaler som kan komme. Vi vet at man som familie, venner eller andre nære personer kan være de første til å oppdage noe og dermed kan sørge for at det er mulig å gripe inn før det er for sent.

Til slutt, litt folkeopplysning: Ved akutt selvmordsfare skal man ringe 113, det kan man også gjøre for å få hjelp selv. Et annet nummer som er greit å ha er den døgnåpne telefonlinjen til Kirkens SOS. Ved å ringe 22400040 kan man når som helst på døgnet, hele uken og hele året, få hjelp. Det kan du også få ved å gå inn på sidetmedord.no. Vi er mange som bryr oss.

 
Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig lederi eiendomsselskapet Cartas, medlem av Kringkastingsrådet til NRK og styreleder i stiftelsen Betanien Bergen. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Nå må mennene rydde opp

Etter flere uker med #metoo har en rekke menn blitt avslørt. De tragiske avsløringene må føre til mer...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 15. November 2017

Vi trenger velferdsbyggerne

I forbindelse med fjorårets skattelister, er det nok en gang kritisk søkelys på de som har investert...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Oktober 2017

Nødhjelp på hemmelig adresse

På hemmelig adresse og uten statsstøtte mottar papirløse innvandrere livsnødvendig helsehjelp av frivillige...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Oktober 2017

Gründere som lykkes

Vi snakker stadig mer om startups og behovet for flere gründere, men drømmen om et alternativ til oljen...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 03. Oktober 2017

Muslimer som trenger oss

Mer enn 300 000 statsløse mennesker flykter nå for livet i Myanmar. Det er ikke nok å bare fordømme volden.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 19. September 2017
Powered by Cornerstone