Europa er skjermet for flyktningkrisen

Sett opp mot store Europas befolkning, økonomi og areal, er det ingen flyktningkrise i Europa. Krisen er stor for dem det gjelder, men for oss er den først og fremst politisk og retorisk.
08. September 2015
Illustrasjonsfoto fra sxc.hu: "A group of young men living in Chitral, Pakistan - probably Afghan refugees"
Illustrasjonsfoto fra sxc.hu: "A group of young men living in Chitral, Pakistan - probably Afghan refugees"

Når flere millioner er på flukt og tusenvis ankommer Europa hver dag, er det ikke rart at man bruker ord som krise. For de som flykter er man også midt oppi en alvorlig krise. Men å si at Europa opplever en krise eller at Norge står overfor en “flom av flyktninger” er i beste fall upresist.

“Den såkalte "bølgen av mennesker" er mer å regne som en en liten strøm i bassenget. EUs befolkning er på omtrent 500 millioner. De nyeste anslagene over personer som flykter inn i Europa via Middelhavet eller landene i Balkan er nå på ca 340 000. Det betyr med andre ord at tilstrømningen i år vil utgjøre kun 0,068 prosent av EUs befolkning.”

 

Leder for Human Rights Watch, Kenneth Roth skrev dette i en lengre kommentar på Huffingtonpost.com. Han reagerer på hvordan vi omtaler det som skjer og hvordan det hele blir langt større enn hva tallene tilsier. Vi bør merke oss disse tallene. Dette er ingen uhåndterlig krise for Europa. Europa er skjermet for flyktningkrisen. Mens vi her snakker om 0.068 %, er det snakk om 30-50 % i noen av nabolandene til Syria.

 

Det er fakta og tall som dette som ødelegger innvandringskritisk retorikk fra politikere og andre. Når Per Sandberg over hele forsiden av Dagbladet advarer mot “en flom av flyktninger” så er det uten rot i virkeligheten.

 

Men dette er ikke noe særnorsk fenomen. I svært mange europeiske land får frykt og fordommer styre politikken. Mens Tyskland og Sverige går fremst og lar titusenvis ankomme, prøver mange andre å holde igjen.

 

Som Slovakias statsminister Robert Fico. Han sa forleden at ”han vil ikke våkne opp en dag og ha fått 100.000 personer fra arabiske land i Slovakia”. Det er verdt å peke på at han er statsminister i et land som kun har fått et hundretalls asylsøknader det siste året. En annen som også er bekymret, er Italias utenriksminister Paolo Gentiloni. Han sa nylig at “flyktningkrisen kan utgjøre en stor trussel mot Europas sjel".

 

Tyskland går som sagt foran, de oppgir et rekordhøyt antall asylsøkere og tror nå at de vil få hele 800.000 asylsøkere i 2015. Det tilsvarer like under én prosent av befolkningen. Dersom Norge skulle tatt i mot et like stort antall i forhold til folketallet, ville det vært cirka 51.000 asylsøkere i 2015. UDI anslår nå at 14.000-16.000 personer vil søke asyl i Norge i år.

 

I helgen kom den norske regjeringen med en viktig budsjettlekkasje. De øker nødhjelpsbudsjettet med 1 milliard for å kunne bistå i Syrias nærområder. I tillegg vil man måtte bruke mer penger på de som ankommer Norge. Regjeringen fortjener skryt for dette, det er gledelig at vi nå får historiens største humanitære budsjett.

 

For selv om det ikke er en “flom av flyktninger” eller en “europeisk flyktningkrise”, krever den ekstraordinære situasjonen at vi justerer våre prioriteringer. Etter en lang kommunevalgkamp med stadig dyrere valgløfter er det kanskje greit å bli minnet hver kveld om at det er en annen virkelighet der ute, og den nærmer seg våre byer. Selv bybanedebatten i verdens vakreste by blir uviktig i møtet med flyktninger på flukt.

Også for Bergen må det få konsekvenser at mange mennesker trenger et trygt sted å vokse opp. Barnevernstjenesten må få nok ressurser til å rekruttere familier som kan ta i mot enslige mindreårige flyktninger, det må klargjøres boliger og offentlige tjenester som barnehage, helsestasjoner og skole må ha ressurser til å bistå.

Dersom vi bryter ned de nasjonale tallene på Bergen, snakker vi om at vi at kommunen over tre år skal ta i mot 4-500 syriske flyktninger. I en by med 275.000 innbyggere er det svært få.

La oss håpe at de som vinner lokalvalget i Bergen også kan lande en enighet i byrådsforhandlingene om å hjelpe flere enn det som kun vil tilsvare noen promille av byens befolkning. Sist helg ga Trondheim, Tromsø og Molde beskjed om at de er villig til å  bosette flere flyktninger fra Syria. Bergen kan vel ikke være dårligere?
 

Det passer å avslutte dagens spalte med noen andre kloke ord fra Karl Roth:

“De europeiske lederne burde huske hvordan andre land reagerte sjenerøst under andre verdenskrig. Den gangen da europerne ble forfulgt og selv ble flytkninger.”

Også vi nordmenn flyktet under krigen. Minst 50.000. Nå skal vi kun ta i mot 8000.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig lederi eiendomsselskapet Cartas, medlem av Kringkastingsrådet til NRK og styreleder i stiftelsen Betanien Bergen. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Nå må mennene rydde opp

Etter flere uker med #metoo har en rekke menn blitt avslørt. De tragiske avsløringene må føre til mer...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 15. November 2017

Vi trenger velferdsbyggerne

I forbindelse med fjorårets skattelister, er det nok en gang kritisk søkelys på de som har investert...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Oktober 2017

Nødhjelp på hemmelig adresse

På hemmelig adresse og uten statsstøtte mottar papirløse innvandrere livsnødvendig helsehjelp av frivillige...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Oktober 2017

Gründere som lykkes

Vi snakker stadig mer om startups og behovet for flere gründere, men drømmen om et alternativ til oljen...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 03. Oktober 2017

Muslimer som trenger oss

Mer enn 300 000 statsløse mennesker flykter nå for livet i Myanmar. Det er ikke nok å bare fordømme volden.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 19. September 2017
Powered by Cornerstone