Papirløs, men ikke verdiløs

Det er lett å applaudere når såkalt "ulovlige asylsøkere" blir tvangsutsendt. Men hvem er disse og hvorfor er det så mange papirløse som oppholder seg i Norge?
31. Juli 2015

I følge tall fra Justisdepartementet vil det trolig bli satt ny rekord i år, 8000 "ulovlige asylsøkere" skal i løpet av 2015 returneres til det man antar er opprinnelseslandet. I utgangspunktet er de fleste av oss glade for at man kan få hjemsendt de som oppholder seg ulovlig i Norge. Vi ønsker ikke at asylordningen skal misbrukes. Men jeg kjenner flere av disse "ulovlige", det er mennesker som deg og meg, bare at de ofte er i en svært desperat situasjon.

En av de som skal sendes ut i år er en iransk kvinne bosatt i Bergen. Hun er en såkalt konvertitt, det betyr at hun har skiftet tro. Tidligere var hun muslim slik de aller fleste i Iran er, nå er hun blitt en kristen. De siste ti årene har hun bodd i Norge, i år kom det endelige vedtaket om hun må returnere til Iran, et land hvor trosfrihet ikke er noen rettighet.

Hun er altså ingen kriminell asylsøker, men en kvinne som frykter for sitt liv. Nå skal hun tvangsutsendes. Hun kommer med på skryte-listen til Justisdepartementet, men jeg synes ikke det er mye å være stolt av.

Mange av de som omtales som som ulovlige asylsøkere går også under betegnelsen "papirløse". Dette er gjerne mennesker som har søkt asyl, fått avslag og ikke returnert til hjemlandet. Mange av disse er ikke mulig for politiet å returnere. Det skyldes for eksempel de fleste i denne gruppen kommer fra særdeles urolige områder som gjerne er krigsherjet og hvor menneskerettighetene i svært liten grad blir respektert.

I følge papirløs.no gjelder dette blant annet disse landene: Iran, Etiopia, Eritrea, Irak, Sri Lanka, Afghanistan, Somalia, DR Kongo og Tsjetsjenia. Papirløs.no sier også at dette er de samme landene som Politiets utlendingsenhet oppgir er vanskelige å tvangsreturnere til.

Dersom du er papirløs i Norge, står du uten rettigheter. Du har ikke lov å være i Norge, men du er her. For å overleve må mange jobbe svart, vi finner de i byggebransjen, i ulike servicenæringer og også som prostituerte. De tjener lite og bor ofte svært kummerlig.

Når de får helseproblemer er det ofte vanskelig å få hjelp. Papirløse har etter loven kun rett til akutthjelp. Men av frykt for å bli meldt til myndighetene er det mange som ikke oppsøker hjelp og de som gjør det kan bli stående igjen med en stor regning de på ingen måte har mulighet til å betale. Tenk bare hva som kan skje ved en fødsel, som i Norge koster opp mot 50-60.000 hvis det blir keisersnitt. Dette er egentlig et slags kastesystem, hvor en gruppe i befolkningen ikke får ta del i det som alle andre har rett på og som er helt elementært for å kunne overleve.

Noen av de som oppholder seg ulovlig i Norge er ofre for menneskehandel. Mens vi hører at politiet har arrestert og utsendt narkolangere, kan realiteten være at dette var unge gutter sendt på dopturne i hele Europa av kyniske menneskehandlere. Til slutt havner de i Bergen. Da jubler vi fordi politiet sender ut disse kriminelle. Men hva er dem egentlig? Ofre eller kriminelle asylsøkere uten rett til å være i Norge? Antakelig begge deler. Som en rik en nasjon med mye kunnskap om disse skjebnene, hva gjør vi? Glemmer vi at de er enkeltmennesker med dramatiske personlige historier?

Et av landene som det nå skal returneres mange til er Nigeria. Landet er statistisk sett et land i god økonomisk utvikling. Det skjer mye bra i Nigeria, men det skjer også mye som er helt forferdelig. Det burde være nok å nevne Boko Haram. Og her oppstår utfordringen for norske myndigheter. Når asylsøkere skal tvangsutsendes så kan de ofte ikke sendes til sin hjemby, men de må sendes til et helt annet sted hvor de ikke kjenner noen. Akkurat som med noen av asylbarna, 11 år gamle Fatema og familien ble sendt til Kabul i Afghanistan og ikke til Uruzgan-provinsen som de kommer fra fordi det området er for farlig. De blir altså plassert et fremmed sted uten forutsetninger for å få et godt liv.

I en forenklet debatt hvor vi bare snakker i store tall, fratar vj asylsøkere med avslag retten til å være et unikt menneske med en unik historie. Vi bør la oss utfordre av enkelthistoriene. Ikke fordi vi skal si at det er greit å bryte norsk lov, ei heller for å åpne alle grenser. Men fordi alle har en verdi og fordi enkelthistoriene kan finjustere politikken slik at mennesker med reellt beskyttelsebehov får reell hjelp.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig lederi eiendomsselskapet Cartas, medlem av Kringkastingsrådet til NRK og styreleder i stiftelsen Betanien Bergen. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Nå må mennene rydde opp

Etter flere uker med #metoo har en rekke menn blitt avslørt. De tragiske avsløringene må føre til mer...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 15. November 2017

Vi trenger velferdsbyggerne

I forbindelse med fjorårets skattelister, er det nok en gang kritisk søkelys på de som har investert...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Oktober 2017

Nødhjelp på hemmelig adresse

På hemmelig adresse og uten statsstøtte mottar papirløse innvandrere livsnødvendig helsehjelp av frivillige...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Oktober 2017

Gründere som lykkes

Vi snakker stadig mer om startups og behovet for flere gründere, men drømmen om et alternativ til oljen...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 03. Oktober 2017

Muslimer som trenger oss

Mer enn 300 000 statsløse mennesker flykter nå for livet i Myanmar. Det er ikke nok å bare fordømme volden.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 19. September 2017
Powered by Cornerstone