Opprøret mot Christiania

Siden 1814 har ansvar, leseferdigheter og gründerskap lagt grunnlaget for motkulturens suksess. Det var et opprør mot eliten som sprang ut av frikirkene. I dag bidrar det til at Norge er rikt og tolerant.
14. Mai 2014

Siden 1814 har ansvar, leseferdigheter og gründerskap lagt grunnlaget for motkulturens suksess. Det var et opprør mot eliten som sprang ut av frikirkene. I dag bidrar det til at Norge er rikt og tolerant.

«Du var fremtiden en gang», sa den britiske statsminister David Cameron til Tony Blair i en av deres siste debatter. Det virket som Blair tilhørte fortiden, hans renomme skadet av Irakkrig, sløseri med offentlige penger og innføring av skolepenger. Men det sentrale poenget, at Blair en gang var fremtiden, innebar at han i 11 år på godt og vondt forandret Storbritannia. David Cameron har reversert lite av hans politikk.

Liberal grunnlov

Den samme kan man si om de 112 representantene som samlet seg på Eidsvoll Verk mellom 10. april og 20. mai 1814 for å formulere en grunnlov. De var en gang fremtiden. Forsamlingen sørget for at Norge fikk en mer liberal konstitusjon enn Danmark og Sverige, vi fikk ytringsfrihet og menn fikk stemmerett. Der den stolte republikken Venezia fra 1815 ble styrt direkte fra Wien og det tyske fyrstedømmet Kurpfalz med hovedstad i Düsseldorf ble en provins under Preussen, fikk Norge takket være grunnloven kjempet seg til selvstyre. Den statsforvaltning som ble knesatt i Europa etter Napoleonskrigene, varte i cirka 50 år, mens det regimet som Grunnloven innvarslet, preger Norge på godt og vondt den dag i dag. Den lange virkningshistorien gjør det mer interessant å spørre hvilke verdier som formet Grunnloven enn hvilket verdisett som preget keiser Franz I (1804–1831) av Østerrike. For eidsvollsfedrene representerte fremtiden mye lengre enn de fleste av sine samtidige.

Kampen mot Gud i Grunnloven

Ironisk nok var en stor påvirkning på religionsfeltet, der Grunnloven ikke umiddelbart virket så fremtidsrettet eller liberal. Den slo fast at staten skulle være luthersk og at borgerne forpliktet seg til å oppdra sine barn i tråd med statskirken. I mai 1814 ble en form for religionsfrihet diskutert, men det ble ikke vedtatt. Landet hadde så å si ikke minoriteter. Og da konge, forvaltning og nasjonalitet endret seg var det betryggende at noe forble konstant. I 1814 hadde man bitre erfaringer med fullstendige revolusjoner, slik som den franske. I Grunnloven ble det konstante den lutherske tro. Slik kan man hevde at ekskludering av religiøst annerledestenkende var et av de sterkeste virkemidlene som ble brukt for nasjonsbyggingen. Nasjonsbyggingen lyktes, men Norgeshistorien ble en fortelling om oppmykning av religionsparagrafene. Det begynte noen måneder etter grunnloven ble vedtatt. Allerede høsten 1814 kom de første kvekere til landet, og som den første av landets frikirkelige forsamlinger kjempet de for religionsfrihet. I løpet av 1850 tallet ble både jøder og frikirker tillatt i Norge, og siden det har samfunnet blitt stadig mer tolerant. Slik kan man si at landets frikirker la grunnlaget for det religiøse mangfoldet Norge har i dag, slik Ingunn Folkestad Breistein gjør i boken Gud i Grunnloven.

En arv verdt å bevare

Det er faktisk religionsparagrafene i grunnloven som har fått mest pepper gjennom 200 år. De tilhørte nesten fortiden idet de ble skrevet, derfor kan det virke underlig å gi ut en debattbok som Gud i Grunnloven, med påstanden at den kristne humanistiske arv er noe som er verdt å bevare. Det gjøres av to grunner. For det første er den kristne og humanistiske arv både de strenge lovene fra 1814 og kampen mot dem. For det andre gjorde den lutherske tro det maktpåliggende å lære folk å lese. Etter innføringen av allmenn konfirmasjon i 1736 leste nordmenn bedre enn i de fleste europeiske land. De gode leseferdighetene gjorde det lettere å gjøre opprør og danne motkulturer. Noe av det som har preget Norge mest siden 1814, er at landet er multikulturelt. Ser man på den religiøse virkningshistorien til grunnloven, ser man at en landsdel slår seg opp: Vestlandet. Den kontrollerte kristendommen i Grunnloven fra 1814 holdt befolkningen i ørene. Over hele landet fikk man forkynt en relativt moderat kristendom som embetsstanden i Christiania satte pris på. Ved å nekte lekfolk å predikere sikret staten seg mot «sværmeri og fanatisme». Christiania-kulturen var formet av et humanistisk patrisiat representert blant annet ved Peder Anker, Grev Wedel Jarlsberg og Collettfamilien, samt et universitet og en voksende embetsstand der alle talte det dannede talemål, riksmål.

Vestlandskultur

Det religiøse opprøret kom fra de lavere klasser og fra Vestlandet hvor folk også kunne lese. Vestlandskulturen ble i større grad formet av Hans Nielsen Hauge, frikirkenes og landsmålets kamp for annerkjennelse. Landsmålet spredte Bibelen ut til folket tjue år før den forelå på riksmål. Hans Nielsen Hauge dro i gang en gründer- og entreprenørånd over hele landet som førte til sterk økonomisk vekst. Frikirkene ble en motor for likestilling. I Misjonsselskapet fikk kvinner stemmerett allerede i 1904, ni år før de fikk stemme ved stortingsvalg. Verdiene sprang ut av religionen, og det er interessant å se at motkulturen i Norge skiller seg fra det kristne utkant-Sverige eller pietistiske Øst-Preussen ved sin voldsomme suksess.  Også norsk motkultur har vært «fremtiden lenge». Gjennom 200 år har Norge vært et land i konflikt med seg selv om religion og om fordeling av makt mellom landsdeler. Norge har ikke blitt som Sverige, der store bedrifter sysselsetter stadig flere. I Sverige er Stockholm blitt det dominerende kulturelle, økonomiske og intellektuelle senteret som alt sirkulerer rundt. Norge er blitt et land med stort meningsmangfold der konfliktnivået kan være høyt så lenge man snakker med innestemme. I Norge strekker det økonomiske kraftfeltet seg hele veien langs vestlandskysten.

Ny brytningstid

Nå er Norge også blitt et multireligiøst og -kulturelt land. Blant de mest hyppige kirkegjengerne finner vi polakker og filippinere. De mest pietistiske lever ikke på Vestlandet, men på Grønland i Oslo. Konflikten mellom majoritet og minoritet er nok like tøff i dag som den var på 1880-tallet. Når Norge står oppi en tilsvarende kulturell brytningstid som den vi hadde for 150 år siden er det verdt å huske vestlandskulturen. Hvis nye motkulturer tar innover seg, ikke nødvendigvis nasjonens tro eller religion, men dens kulturelle arv og blir like dynamiske i arbeidet for entreprenørskap, likestilling og opptatthet av å kunne lese og skrive godt, da vil Norge lykkes bedre i fremtiden enn i dag. Da kan fremtidige generasjoner se tilbake på folket som feiret 200-årsjublieum for grunnloven og tenke: «De var fremtiden en gang».   Følg debatten på BT.no.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Nicolai Strøm-Olsen er redaktør i Frekk Forlag, forfatter og gründer. I 2009 var han co-gründer av magasinet KUNSTforum og i 2010 ble Frekk Forlag stiftet. Strøm-Olsen har skrevet bøkeneHans Gude - En kunstnerreise(2015) og vært medforfatter på bøkeneBykamp(2014) ogNorsk Slaveri(2014). Han arbeider fortiden med med bokserienKonkurransekraft.Strøm-Olsen er en aktiv samfunnsdebattant.
Mer fra samme forfatter

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017

Startup Israel

Featuring the entrepreneurs: Jon Medved, Our Crowd, Rob Anders, NiiO, Michael Granoff, Maniv Mobility,...

Publisert: Hermund Haaland, Nicolai Strøm-Olsen
- 05. Oktober 2017

Vi er livredde for å oppfattes som dårligere enn andre

Norge kan lykkes som gründerland. Vårt problem er ikke janteloven, men at vi har en for snever definisjon...

Publisert: Dagbladet, Nicolai Strøm-Olsen
- 30. September 2017

Økende klasseskiller med kreativitetens urbanisering

Europeiske byer minner stadig mer om Tel Aviv. Det kan føre til stigende klasseskiller.

Publisert: VG, Nicolai Strøm-Olsen
- 24. September 2017

Julens budskap og Kinas vekst

Det er ikke bare Kinas økonomi som er i utvikling, men også landets kultur. Troen på barnet i krybben...

Publisert: Minerva, Daniel Joachim Kleiven, Hermund Haaland
- 23. Desember 2016
Powered by Cornerstone