Statlig støtte til kirken er ikke ‘støttehjul’

Samfunnet er tjent med å ha et aktivt og levende religiøst og livsynsmessig nærvær. Det er en viktig del av samfunnsveven, kommenterer Tor B. Jørgensen etter Skaperkraft-debatten.
09. Februar 2016

Noe av bakgrunnen for Håkon Pettersens innlegg «Smertefull endring (Vårt Land 4. feb­ruar)og hans innlegg på Skaperkrafts debattmøte sist uke, var Strek sin utgave høsten 2014: «På tide å fjerne støttehjulene?» En diskusjon om de fremtidige, økonomiske ordningene for Den norske kirke er viktig. Men utgangspunktet er ikke mindre viktig.

Strek tok som sitt utgangspunkt at Den norske kirke «krakelerer», slår sprekker. Svekket oppslutning vil true offentlig støtte/«støttehjula». Nå er det i og for seg ikke overraskende at kristendommen og kirken, inklu­dert Den norske kirke, ikke har den selvfølgelige plass i det offentlige rom som tidligere. Jeg er enig i at spesielt dåpstallene er utfordrende.

Men de er på ingen måte ferdiganalysert. Vi kjenner enda heller ikke effekten av trosopplæringsprosjektet. Også oppslutningen om søndagsgudstjenestene utfordrer. Samtidig er økt nattverddeltakelse i mange menigheter et interessant «tegn» på en styrket kirkelig bevissthet.

Men Den norske kirke er også noe mer. Den er et «hellig» nærvær i lokalsamfunnet og menneskenes liv. Den representerer kontinuitet og verdiforankring – for livet og døden. Det er kanskje vanskeligere å se i menigheter i urbane strøk og tilsvarende tydeligere i bygde- og småbymiljøer.

Del
Powered by Cornerstone